Hordalaget ble stifta i 1936 og skulle samle folk som har tilknytning til Hordaland, og som av en eller annen grunn bor i Oslo. I dag har laget omkring 60 medlemmer, som kan være med på blant annet mandagstrim, middagsring, hyttetur, smalahove-fest eller å danse gammeldans.
Men for Brit Inger Bjørsvik fra Frekkhaug, er kanskje det viktigste å få noen å spise raspeball med. - Og det har jeg fått her, sier hun med et smil.
Jeg møter medlemmene som har samlet seg for å danse i gammeldanslaget Hordaringen. Norodd Hagenson flytta til Oslo sammen med kompisen Bjørn Ove Oppheim for å studere i 1978. Begge kommer fra Voss, og kom til laget for å finne Hordalendinger å danse med.
Norodd vil ikke gå med på at det er hjemlengsel som er grunnlaget for hele laget. Han mener det er naturlig å søke sammen med folk som har samme bakgrunn som seg selv, hvis man skal trives i et miljø.
Men hva er det som er spesielt med hordalendingene? Jeg spør Norodd hvordan han tror de blir sett på av andre folk. - Jeg tror vi er akkurat som andre folk, sier Norodd beskjedent. Bare med litt annen dialekt.
- Det er faktisk bedre å være "stril" i Oslo enn i Bergen, mener Brit Inger. En stril i Bergen blir alltid sett på som en stril, mens i Oslo er vi jo alle striler, sier hun.
Tidligere var det strenge regler for hvem som kunne være med i laget. Kunne du ikke dokumentere at du kom fra et sted i Hordaland, måtte du ha underskrift av minst to Hordalendinger som kunne gå god for deg.
I dag er ikke reglene så strenge, og redaktøren i lagsbladet Hordamål, Arnfinn Skagestad er faktisk ekte østlending. Rett og slett en inntrenger. Arnfinn sier han trives i hordalags-miljøet, selv om han ikke har noen tilknytning til landsdelen.
-Jeg ble med fordi noen venner ba meg med på smalahove-fest, sier Arnfinn. Det er 20 år siden, og siden har jeg vært her.