Hør:
Slumrende feminister
Studio Sokrates lille eventyr under overskrifta «Kunsten å omgås kvinner» har vekket flere slumrende feminister: «Når du velger en sånn overskrift, Lars – så underforstår du at det som ”kunsten” skal praktiseres på er et ”objekt”, omtrent slik man gjør når man skriver ”slik snekrer du din egen blomsterkasse på en halv time”, eller ”kvinner er som tannbørster, de bør brukes flittig og byttes ofte”.
Kvinner er ikke tannbørster. Ikke blomsterkasser heller. Kvinner er subjekter og den som påtvinger subjekter status som objekt gjør noe som ikke er riktig! Forstår du? For det er dét du gjør når du lager ei overskrift som ”Kunsten å omgås kvinner.”
Han steike!
Her virvlet jeg opp seks tusen år gammel ”mannssjåvinistisk sopp” bare fordi jeg ikke tenkte meg godt nok om da jeg falt for denne overskrifta om kvinner. (Jeg burde ha hørt på farfaren min og skaffa meg arbeid på Jernbanen.) Det er heller ikke til å tenke på å argumentere i mot våkne feminister.
De har jo helt rett. Overskrifta ”Kunsten å omgås kvinner” kickstarter parolene i kvinnekampen fra Antikken og fram til i dag. Derfor har jeg konsultert min «indre Guru» og kommet til at det vi prøver i Studio Sokrates i denne miniserien om ”kunsten å omgås” – er et forsøk på en liten ”helsesjekk” av hva filosofer har skrevet om kvinner – for å se om det finnes noe som ennå kan reddes.
Kanskje det dukker opp et ”erkjennelsespotensiale” for oss moderne, autonome, selvdefinerende og livslykkesøkende Subjekter med åpen framtid foran oss?
Arthur & Mary
Det er den lille tekstsamlinga «
» av Arthur Schopenhauer vi legger til grunn for vår lille lek med kvinnesyn i filosofiens historie i Studio Sokrates. Schopenhauer mente med stor styrke at tyske borgere gjør kvinner til kjæledyr og uregjerlige apekatter. Særlig er han irritert på tidens mote, det franske galanteri – som skjemmer bort kvinnene.
Han får støtte av (1759-97), den engelske feministen som levde i Paris en stund. Filosof Elin Svenneby har hentet fram dette sitatet fra Mary:
«Å bukke for en underlegen er ikke vennlighet. . . Det er så komisk at jeg nesten må le når jeg ser en mann styrte til, bevende av omsorg, for å ta opp et lommetørkle eller lukke en dør, når damen kunne ha gjort det selv dersom hun hadde orket å bevege seg et par skritt.» (Feminismens klassikere, 1994, s 106)
Pudler:
Mary sammenlignet også kvinnene med dyr, om ikke med aper så i hvert fall med pudler: «fordi de logret for sine herrer og prøvde å blidgjøre dem for å oppnå sine mål.»
Hvis det går an å koke sammen en moral ut av dette må det være at når Schopenhauer skriver om «Die Kunst, mit Frauen umzugehen» så er det samfunnssystemet og tyske mannfolk han kritiserer.
Var ikke dét snodig?
Musikken
Knut Borge henter fram musikkeksempler fra en tid der kjønnsrollene var betydelig mer rigide enn i dag. Tilstelninger der vertskapet kunne framvise egen grammofon var forbeholdt de velstående – og platene de kjøpte var svermeriske og romantiske, men også usedvanlig velspilte. I hvert fall når musikantene kom fra Duke Ellingtons band.
Nedenfor har jeg lagt ut lenker til musikken og dersom du bruker Spotify kan du finne all musikken vi spiller her:
1:
2:
