Slik påvirker boklesing hjernen

– Fortellinger former livet vårt og kan være med på å definere oss som mennesker. Vi vil forstå hvordan fortellinger kommer inn i hjernen vår og hvordan de påvirker den, sier Gregory S. Berns, direktør ved Center for Neuropolicy ved Emory University i USA.

Sammen med en gruppe forskere, står Berns bak en ny studie som viser at boklesing fører til økt kommunikasjon mellom celler i noen deler av hjernen, i hvert fall i en begrenset periode.

– Veldig spennende

– Det har vært kjent at gode historier kan gjøre at man setter seg inn i en annens situasjon. Nå ser vi tegn på at det sannsynligvis også skjer noe på det biologiske planet, sier Berns.

21 studenter ved universitetet deltok i undersøkelsen, som ble utført i løpet av 19 dager. Alle leste 2003-romanen Pompeii, skrevet av Robert Harris, som er basert på vulkanen Vesuvs kjente utbrudd i år 79 etter Kristus. I boken drar hovedkarakteren, Marcus Attilius Primus, tilbake til Pompeii for å redde kvinnen han elsker, Corelia, ut av katastrofen.

Deltakernes hjerne ble først fMRI-skannet hver morgen i fem dager. Så ble de bedt om å lese omtrent 30 sider fra boken hver kveld i ni dager. Hjernene deres ble også skannet hver morgen i løpet av denne perioden, og så i fem dager til etter at eksperimentet var avsluttet.

– Det som vi i nevrovitenskapen kaller «resting state fMRI» er en metode hvor hjerneaktivitet er målt i en slags hviletilstand, som kan fortelle oss litt om hvordan de forskjellige strukturene i hjernen kommuniserer med hverandre når oppmerksomheten ikke er rettet mot noe spesielt. I nettopp denne tilstanden har forfatterne funnet en forandring over fem dager etter at forsøkspersonene var ferdig med å lese fortellingen, forklarer professor ved Universitetet i Bergens psykologiske fakultet, Karsten Specht.

Dette er ikke første gangen forskere bruker skanningsteknikken fMRI (Functional magnetic resonance imaging) for å identifisere nettverk i hjernen assosiert med lesing av litterære tekster.

Hittil har man imidlertid fokusert mest på kognitive prosesser involvert i lesing av korte tekster idet deltakernes hjerne skannes. I den nye studien har forskerne derimot sett på de mer langvarige effektene av boklesing i hjernen.

– Denne studien prøver å vise at det å lese en spennende fortelling, kan påvirke konnektiviteten i hjernen i en periode når den hviler. Og det er et veldig spennende moment, sier Specht.

• Les også: – En god roman gjør hjernen smartere

– «Leser seg inn» i hovedpersonen

Studien viste økt kommunikasjon mellom hjerneceller i deltakernes venstre tinninglapp, et område i hjernen assosiert med språkforståelse, så vel som i sentralfuren, som er knyttet til bevegelse og sanseinntrykk.

– Resultatene antyder at man går «inn i kroppen» på hovedpersonen når man leser en historie, sier Gregory S. Berns til nettstedet The Huffington Post.

– Det er ikke helt urimelig at lesing av en litterær tekst induserer en form av temporær økt konnektivitet i områder knyttet til språk og lesing, sier Spechts kollega ved Universitetet i Bergen, professor Kenneth Hugdahl.

Hugdahl synes på generelt grunnlag at studien virker godt utført og understreker at den er publisert i et anerkjent tidsskrift: amerikanske Brain Connectivity.

– I hvilken grad de mer langvarige forandringer de argumenterer for, er uttrykk for at man «leser seg inn i hovedpersonen» er mer spekulative. Uansett vil det trenges videre forskning før en kan trekke mer bastante konklusjoner, fortsetter han.

Forskergruppen bak studien er optimistiske og mener at resultatene er med på å øke vår forståelse av hvordan hjernen fungerer.

– Vi kan i hvert fall si at det å lese fortellinger, særlig de med et velkomponert plot, rekonfigurerer nettverkene i hjernen i minst noen få dager. Det viser at historier henger ved oss. Dette kan ha stor betydning for barn og for hva vi vet om rollen lesing har i å forme deres hjerne, sier Berns.

Stimulerer hjernen

– Hvis det stemmer at lesing fører flere forbindelser mellom hjerneceller, kan vi som lesere merke det på noen måte?

– Det er en spekulasjon jeg ikke kan svare på, sier Hugdahl, som mener at funnet blir enda mer spennende dersom det bekreftes gjennom videre forskning.

Karsten Specht synes det er interessant at forskere viser den biologiske effekten av å innta karakterenes perspektiv etter at man har lest en roman.

– Det er ikke sikkert at man kan dra dette så langt, noe forskerne også er klar over. De kommenterer at effekten de ser, kanskje kunne være forårsaket av eksperimentet selv. Men studien viser likevel en del midlertidige forandringer i konnektiviteten som helt klart er relatert til lesing.

Professoren vil ikke trekke bastante konklusjoner, men mener det er spennende at effekten av lesing kan vare i noen dager, og at den ikke forsvinner med en gang når man er ferdig med boken.

– Studien er kanskje med på å bevise det vi alltid har trodd: Det er bra å lese, siden dette stimulerer hjernen over en lengre periode. Det holder hjernen frisk og fleksibel og hjelper i utvikling, sier Specht.

• Les også: Slik krymper depresjoner hjernen