NRK Meny
Normal

Sivil status og skatt

Din sivile status har betydning for skatten din. Sjekk hvordan du skattlegges om gift, separert, samboer, registrerte partner og aleneforsørger

Siw ødegaard
Foto: NRK

Gift
Har begge inntekt, lignes ektefeller hver for seg (i skatteklasse 1E). Ektefeller har full anledning til å fordele formue, gjeld og renter mellom sine respektive selvangivelser uavhengig av hvem som faktisk står som eier og lånetager.


Har en av ektefellene veldig lav inntekt, kan de lignes under ett og komme i skatteklasse 2. Da blir det mindre skatt. Skattemyndighetene skal velge den skatteklassen som gir lavest samlede skatt.

I utgangspunktet er det den sivile statusen pr.1. november 2005 som gjelder for ligningen for 2006. For ekteskap inngått i løpet av 2006 hvor den ene har lav inntekt, kan de likevel kreve å bli lignet under ett.

Separert
Ektefeller som var separert ved utgangen av 2006, lignes hver for seg. Det gjelder så lenge de var faktisk separert, uavhengig om den formelle separasjonen var i orden eller ikke pr. 31.12.2006.

Samboer
Samboere lignes hver for seg. De har i utgangspunktet ikke anledning til å fordele formue, gjeld og renter seg i mellom.

Samboere kommer ikke i skatteklasse 2 selv om en av de tjener veldig lite.

Videre kan samboere risikere å betale formueskatt selv om de samlet ikke har netto skattepliktig formue. Har den ene netto gjeld som er høyere en den andres netto formue, må den med formue likevel betale formueskatt. Mer som samboeres skatteulemper finner du på kvinnesiden.no.

Samboere med meldeplikt
Samboere med meldeplikt lignes somektefeller. Følgende samboere har meldeplikt:
- Begge mottar pensjon fra folketrygden eller AFP
- Samboere med felles barn og minst en mottar pensjon fra folketrygden eller AFP
- Samboere som har vært gift og mottar pensjon fra folketrygden eller AFP

Registrert partner
Registrerte partnere behandles likt som ektefeller.

Aleneforsørger i 2006 - PASS PÅ
Er du aleneforsørger for barn under 18 år har du krav på å bli lignet i skatteklasse 2. Du skal i utgangspunktet automatisk bli oppført i skatteklasse 2 som aleneforsørger.

Har du blitt separert eller skilt i 2006, er det ikke sikkert det er registrert. Sjekk at det står skatteklasse 2 øverst på selvangivelsen. Hvis du ikke er oppført i skatteklasse 2, må du selv endre det i din selvangivelse. I post 5 (tilleggsopplysninger) fører du opp at du er separert eller skilt og at du er aleneforsørger, og at du derfor skal lignes i skatteklasse 2.

I selvangivelsen for 2005 ble nesten 30 000 aleneforsørgere feilaktig oppført i skattekalsse 1. Så det gjelder å passe på!

Krev skattefradrag for jobbkostnader

Du behøver ikke være næringsdrivende for å trekke fra store beløp på skatten. Også arbeidstakere kan trekke fra jobbrelaterte kostnader som pc, utdannelse, flyttingekostnader, faglitteratur, arbeidsklær og mye mer. Slik gjøre du det.

Minstefradrag
Alle arbeidstakere kan rett til skattefradrag for kostnader forbundet med jobben. De fleste får det gjennom minstefradraget. Minstefradraget er et standardfradrag på 34 prosent av lønnen, satt til maksimum 61 100 kroner.

Krev mer fradrag
Hvorfor ta til takke med minstefradraget hvis du kan få ett større fradrag? Har du jobbrelaterte kostnader på mer enn minstefradraget, må du kreve fradrag for faktiske kostnader.

Dette gir fradrag
Alle kostnader du har som følge av jobben og du ikke kan trekke fra andre steder i selvangivelsen slik som for eksempel reisefradrag og pendlerfradrag, kan du kreve fradrag for her. De vanligste kostnadene det gis fradrag for er:
o Pc og annet utstyr
o Verktøy og lignede utstyr
o Faglig oppdatering og utdannelse
o Faglitteratur
o Reiser i forbindelse med jobben
o Flytting i forbindelse med jobb
o Arbeidsklær
o Plastiske operasjoner hvis utseende er viktig for jobben din

Kostnadene MÅ være jobbrelaterte
Rett til fradrag betinger at kostnadene er knyttet opp til jobben.

Ikke dobbel dekning
Betingelsen for fradragene er at du dekker kostnadene selv. Har arbeidsgiver betalt pc’ en eller seminaret kan du selvfølgelig ikke kreve fradrag i din selvangivelse.

Hvordan kreve fradraget
La en oppstilling over de forskjellige kostnadene. Summen føres opp i post 3.2.2. Legg ved oppstillingen.

Unngå tilleggsskatt

Er du i tvil om kostnaden er fradragsberettiget, før den opp men sørg for å spesifiser den i oppstillingen. Da har du informert om det, og det er opp til ligningskontoret å vurdere om du skal få fradrag.

På kvinnesiden.no finner du flere skattetips fra Siw Ødegaard.