"Vild-Måken" fra dramaer av H. Ibsen og A. Tsjekhov, redigert av Gerd Stahl og Runar Hodne.
Scenografi: Magne Wiggen og Lyddesign Sven E. Erga
Regi: Runar Hodne
Skuespillere: Liv Bernhoft Osa, Andrine Sæther, Per Egil Aske og Jan Gunnar Røise
Sexy
Langsomt kjærtegner Liv Bernhoft Osa sine lange, lekre ben; Byggmester Solnessa får et langt kyss på munnen og byggmesterens frue rundkysser sin rivalinne, frk. Wangel, og blir kysset tilbake i lystelig lekeslåssing.
Andrine Sæther, Per Egil Aske og Jan Gunnar Røise, såvel som Osa, går elegant fra Ibsen-scener til Tsjekhov-scener som i en film. Jeg har aldri sett Andrine Sæther så god som her.
Gåsehud
En enkel, sort/hvit japansk inspirert scenografi av Magne Wiggen åpner for fantasien, og Sven E. Ergas lyddesign slipper verden utenfor inn i scenerommet. Den hissige knitringen av en brann som spredte seg kvadrofonisk bakfra og rundt scenerommet krøp gåsehudstikkende oppover nakken.
Oversikt
Runar Hodne og Gerd Stahl har plukket vendepunkt-scener fra fire stykker av Tsjekhov og tre av Ibsen. ("Måken", "Tre søstre", "Kirsebærhaven", "Onkel Vanja" og "Byggmester Solness", "Når vi døde vågner" og "Vildanden"). De 11 klippene er kronologisk beskrevet i programmet slik at enhver tilskuer kan følge med.
En mann og en kvinne
Blandingen antyder at kanskje var Tsjekhov inspirert av Ibsen. "Vild-Måken" viser motiver som gjentar seg hos begge dikterne. Fra Tsjekhovs Måken og Ibsens Vildanden er det for eksempel fuglen som symbol på de unge pikenes frihet.
Hodne og Stahl tydeliggjør hvordan begge dikterne skrev om gamle menns kreative tørke og håp om en ny fremtid gjennom unge kvinner, og også hvordan kjærlighet, sjalusi og svik er akkurat de samme den gang som i vår tid. Og akkurat den kjensgjerningen er muntert kommentert gjennom musikken i forestillingen. Som kjenningsmelodien fra filmen "En mann og en kvinne". Resultatet er morsomt, sexy og elegant.
For Kulturnytt, Lisa Kristin Strindberg