Seriesuksessen «Norsk-ish» hylles for musikkbruken

Den splitter nye serien «Norsk-ish» har allerede fått strålende kritikk av anmelderne, nå hylles også musikken. – Jeg hadde gåsehud og var litt rørt, sier Nastaran Marie Kowkabi.

Norsk-ish

– Jeg tenke ofte på mine barn som vil ha min bakgrunn, men som nå vil kunne se seg selv på TV, sier 34-åringen Nastaran Marie Kowkabi. Her ser du bilde av karakterene spilt av Simay Leblebicioglu og Selda Ekiz.

Foto: NRK

Samfunnsdebattanten Nastaran Marie Kowkabi er blant de mange som har falt for serien som sendes på NRK, og særlig musikken i første episode, av den velkjente iranske artisten Googoosh.

– Det er veldig spesielt å sitte å se denne serien.

Nastaran Marie Kowkabi

– Det å aldri føle seg norsk nok, og heller ikke utenlandsk nok er en følelse som går igjen hos mange folk, sier samfunnsdebattanten Nastaran Marie Kowkabi. Hun mener serien blir ekstra viktig fordi den setter ord på disse tingene.

Foto: Privat

– Jeg er 34 år gammel og har bodd i Norge så å si hele livet mitt, men det å se representasjonen på denne måten er likevel veldig spesielt. Det sier kanskje noe om hvor lite det er av det, og at det fortsatt er en lang vei å gå.

Serien på åtte episoder hadde premiere denne uken, mandag 21. september. «Norsk-ish» handler om tre unge mennesker, alle bosatt i Oslo. Det de har til felles er at alle har foreldre med innvandrerbakgrunn.

Det indisk-norske, iransk-norske og det tyrkisk-norske perspektivet står sentralt i serien. I episode en er det et iransk fokus, og det er her musikk fra artisten Googoosh er brukt – en gammel persisk sang.

Norsk-ish

– Og husker jeg tenkte «Herregud tenk at NRK sender denne musikken og at dette her er en del av musikken i en serie som nå sendes», sier Kowkabi.

Foto: NRK

Blir glad av å høre at musikken treffer folk

– For meg som da har en iransk bakgrunn, så er det utrolig spesielt. Ikke nødvendigvis fordi jeg hører på musikken selv, men det er noe med denne representasjonen som er så utrolig viktig.

Terje Rangnes, regissør.

Regissør Terje Rangnes blir glad når han hører at folk setter pris på musikkbruken.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Regissøren bak serien, Terje Rangnes, blir glad når han hører om Kowkabis reaksjon.

– Vi har vært opptatt av at det skal ha et preg som skiller seg ut fra en vanlig norsk serie – et annet lydbilde av musikken som vi er vant med i Skandinavia.

I serien hører vi mange ikke-typiske toner som ikke er vanlig at sendes på norsk radio. Rangnes nevner at det var et ønske med en klang fra områdene Balkan til Midtøsten. I serien kan man høre store tyrkiske og indiske artister. Den tyrkiske komponisten Cuneyt Caglayan som bor i Norge, bidratt med mye av musikken i serien.

Kowkabi føler med dette at kulturen hennes blir tatt på alvor.

Hør musikken fra serien her:

Ment å være en bonus

Regissør Rangnes forteller at det er manusforfatterne Melike Leblebicioğlu og Bahareh Badavi som har plukket ut mye av musikken.

– For oss som ikke kjenner språket og ikke kan språket, så opplever vi kanskje bare stemningen. Men for dem som har den spesifikke kulturen så får de en ekstrabonus i tillegg.

Og for Kowkabi selv var dette noe hun ikke hadde forestilt seg ville være noe hun noen kan ville få se på norsk TV.

– Jeg tenker ofte på mine barn som vil ha min bakgrunn, men som nå vil kunne se seg selv på TV.

– Og husker jeg tenkte «Herregud tenk at NRK sender denne musikken, og at dette her er en del av musikken i en serie som nå sendes på riksdekkende TV».

320.000 seere på to døgn

Til nå har nesten 320.000 seere sett den første episoden av serien med skuespillerne Nasrin Khusrawi, Ravdeep Singh Bajwa og Selda Ekiz. Dramasjef i NRK Ivar Køhn, er godt fornøyd med tallene.

– Det er en serie som både underholder og forteller om et miljø som er uvant i norsk tv-drama sammenheng, og vi er ordentlig glade for det engasjementet den har møtt hos publikum, sier Køhn.

Kulturstrøm

  • Norsk dokumentar om korrupsjon

    «Blue Code of Silence» er en norskprodusert dokumentar om den oppsiktsvekkende korrupsjonen i New York-politiet på 1970-tallet. – Man blir paff av de utrolige avsløringene, skriver en imponert filmanmelder Birger Vestmo. Terningkast 5.

    Fra filmen "Blue Code of silence"
    Foto: Spætt Film
  • Pregløs bigfoot-oppfølger

    – «Familien Bigfoot» har et tydelig budskap om naturvern og farene ved storkapitalens sleske metoder, men det holder ikke med gode intensjoner, skriver Filmpolitiet om den kinoklare barnefilmen. De kaller filmen pregløs og klisjetung. Terningkast 2.

    Fra filmen "Familien Bigfoot"
    Foto: Norsk Filmdistribusjon
  • Flere velger privat begravelse

    Kirkerådet er bekymret for at stadig flere pårørende velger bort kirkelig gravferd. Mange ønsker privat begravelse på grunn av musikken. Avdelingsdirektør Jan Christian Kielland i Kirkerådet sier kirkelig begravelser har hatt en gradvis nedgang siden 1990.