Jolly Jumper and Big Moe er et av Norges mest vellykka bluesprosjekt. De spiller en "back to basics" form for opprinnelig, akustisk blues, og har fått meget gode omtaler både for sin forrige plate "Searching the desert for the blues" og nå også for sin nye "Bootleggers blues".
Høy aktivitet
Norge er et av de landene i verden med mest aktivitet rundt bluesmusikken. Vi går mann av huse på bluesfestivaler og helger over hele landet. Allikevel selger denne typen musikk relativt dårlig i platebutikkene. Kjell Inge Brovoll (Jolly Jumper) er ikke spesielt fornøyd med hvordan platebransjen satser på norsk blues.
- Der må platebransjen generelt sett ta sin støyt. Jeg tror at platebransjen i Norge bør sette inn et litt hardere støt i forhold til blues. Hvis man ser på antallet festivaler og klubber og den generelle aktiviteten som er veldig, veldig stor, så er det litt merkelig at man ikke ser potensialet i å kunne selge mye mer enn man gjør, mener Kjell Inge Brovoll.
Jolly Jumper and Big Moe da de spilte på Ole Blues-festivalen i Bergen i år.
Både og
Vi er flinke i Norge til å gå på bluesfestivaler og danne bluesklubber. Kanskje vi rett og slett er så glade i å ta oss en fest at vi benytter enhver anledning til å lage oss det? Brovoll tror ikke forklaringa er så enkel.
- Jeg tror egentlig det er både og. Det har vært og er fortsatt en økning i stiftelser av nye bluesklubber, festivaler og blueshelger, og mange flotte arrangører rundt omkring som klarer å skrape sammen gode navn på plakaten. Da får du gjerne folk som kommer som kanskje egentlig ikke er så veldig "belært" i hva blues er for noe. Mange tenker jazz med en gang de hører om blues. Men med en gang de kommer dit blir de helt i hundreogfemti. Så fra år til år tror jeg vi klarer å rekruttere ganske mange mennesker som får sansen for musikkformen. Så jeg tror ikke bare den "ut-og-feste-og-ture"-forklaringa holder, sier Brovoll.
Sier mer nei enn ja
Kjell Inge Brovoll og Jan Erik Moe i Jolly Jumper and Big Moe har solgt omkring 3000 eksemplarer av sin siste plate "Bootleggers blues". Noe som er relativt bra tatt i betraktning hva slags musikk dette er og at plata bare har vært ute i to måneder. Plata er nå også gitt ut i totalt 15 land, med gode kritikker i både Tyskland, England og Frankrike. Dette er også et band som er veldig populære å booke inn på forskjellige norske bluesfestivaler og blueshelger rundt om i Norge.
- Vi har jo blitt nødt til å si nei til mange flere spillejobber og oppdrag enn hva vi kan si ja til, og det er jo egentlig en ganske behagelig situasjon, mener Brovoll.
Det opprinnelige og nakne
Duoen holder seg ikke bare innenfor landegrensene hva gjelder turneer. De blir også godt mottatt i andre europeiske land.
Jolly Jumper and Big Moe er Kjell Inge brovoll og Jan Erik Moe.
- De senere årene har faktisk interessen for det opprinnelige og akustiske, nakne og enkle har kommet sterkere og sterkere. Vi opplever i hvert fall det på interessen både fra festivalarrangører og platekjøpere.
Er det store forskjeller fra land til land?
- Ja det er det nok. I England er det faktisk en ganske stor interesse for akustisk blues for tida. Og det kan vel kanskje ha med det at England har vært pakket fullt av blues- og rockorientert musikk. Folk begynner kanskje å ha lyst til å høre på litt andre ting. Når det gjelder andre land som for eksempel Tyskland er det egentlig ganske vanskelig med akustisk blues. Derfor syns jo vi det er veldig hyggelig med såpass bra anmeldelser som vi har fått den siste tida i Tyskland. Vi får veldig god feedback på dette produktet vårt. Og da sammenlikner dem det ofte med akustisk amerikansk blues, fordi det ikke finnes så mye av denne typen musikk i Tyskland, forteller Brovoll.
Overrasket
Hva er det superlativene går ut på?
- For det første er det veldig mange som blir overrasket over at det går an å lage såpass bra bluesmusikk i denne sjangeren vi holder på med i Europa og ikke minst Skandinavia. De henger seg opp i flere ting. Produksjonen i sin helhet syns de er veldig god og ikke minst layout og cover. Det er veldig mange akustiske artister som for så vidt lager nokså brukbare produkter men er ganske slepphendte i forhold til hvordan de presenterer det, mener Kjell Inge Brovoll.