Savnede Metropolis-scener funnet

Tapte scener fra Fritz Langs ”Metropolis” er funnet i arkivet til et argentinsk museum. Dermed blir orginalversjonen av filmen tilgjengelig for første gang siden mai 1927.

Metropolis

Paula Felix Didier fra Buenos Aires' filmmuseum svarer på spørsmål i forbindelse med en visning av de funnede scenene.

Foto: Eduardo Di Baia / Scanpix

Scenene ble klippet fra filmen, enten fordi de ble vurdert til å være for brutale eller for lange.

- Kan sees med nye øyne

Rainer Rother, lederen for Deutsche Kinematik, filmmuseet i Berlin, kaller funnet en sensasjonell oppdagelse. Han mener en av filmhistoriens viktigste filmer nå kan sees med nye øyne.

Filmen ”Metropolis” utspiller seg i en futuristisk storby og tar for seg en konflikt mellom arbeidere og utnyttende kapitalister. Da den ble laget var den en av de dyreste filmene som til da hadde blitt laget.

For komplisert for Amerika

Filmen ble kortet ned av det amerikanske selskapet Paramount Pictures, som mente filmen var for komplisert for det amerikanske markedet. Nedkortingen førte til en grov forenkling av filmens handling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Metropolis

To menn ser de utdrag av 'Metropolis' på en pressekonferanse i Buenos Aires 3. juli.

Foto: MARCOS BRINDICCI / REUTERS

Den uklippede versjonen skal vissnok gi svar på hvorfor Maria, arbeidernes lederfigur, forveksles med sin robot-dobbeltgjenger. Spionen Schmale spiller en liten rolle i den versjonen vi har fått se til nå, men en betydelig birolle i originalen.
- Endelig kan denne figuren forstås, sier Rother til The Guardian.

En scene hvor barn reddes fra arbeidernes underjordiske verden skal også være mye mer dramatisk, og mye voldeligere, enn den klippede versjonen.

Dårlig forfatning

Den tyske avisen Die Zeit skriver at filmen ble sendt til Buenos Aires i 1928, på bestilling fra filmdistributøren Terra. Etter kort tid fikk kritikeren Manuel Pena Rodriquez hånd om filmrullene, og solgte de på 1960-tallet til Argentinas nasjonale kunstfond. En kopi ble sendt til det argentinske filmmuseet i 1992, men man forstod altså ikke viktigheten av de inntil nylig.

Helmut Possman, som leder Friedrich-Wilhelm Murnau Foundation, som eier rettighetene til filmen, sier til The Guardian at filmen vil bli vist til publikum etter omfattende restaurering. Filmen er nå svært oppskrapet.

- Dette materialet vil gi oss en ny forståelse av Fritz Langs mesterverk, sier Possman.

Det originale budskapet

Martin Köerber, som restaurerte den forrige versjonen av ”Metropolis” sier til Die Zeit at det ikke er noen katastrofe at filmrullene er i dårlig forfatning.

- Det spiller ingen rolle hva slag forfatning materialet er i. Det originale budskapet i filmen, alle dens mindre rollefigurer og små historier, er nå igjen håndgripelige for publikum.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.