Agnar Mykle
Foto: Scanpix / SCANPIX”Myklesaken”, fra 1957, bunner i beskrivelsene av den unge studenten ved handelshøyskolens i Bergen, Ask Burlefot, og hans endeløse erotiske erobringer av ulike kvinner. Historien skjuler drømmen om den store kjærligheten, den røde rubinen.
Det er slett ikke lenge siden denne romanen satte landet vårt på hodet – juridisk som moralsk. Anklagen var at romanen var utuktig.
- Nett-TV:
Agnar Mykles roman 'Sangen om den røde rubin'
Foto: SCANPIX / SCANPIXDenne påstanden ble fremsatt av kritikeren Steen Benneche i Fædrelandsvennen. Anmeldelsene for øvrig var alt fra det begeistrete til det moralsk indignerte. Men det var altså Benneche som var den lille tuen som veltet det store lasset.
- Minner om Knausgård-debatten
Alle hadde et forhold til Mykle-saken, enten de leste bøker eller ikke. Det skjedde da det ble påpekt at dette var sant, at det var en kvasi-selvbiografisk bok, som beskriver intimt om kjærlighetsmøter, mener forfatter, skribent og forlegger, Anders Heger.
- Det å først møte en kvinne, og deretter skildre gjenkjennelig det man har gjort med henne, så hele verden ser hvem det er. Dette er en diskusjon som minner om Knausgård-debattens første fase. Altså; hvilken rett har en forfatter til å bruke andre mennesker i sitt litterære prosjekt, påpeker Heger.
- Les også:
- Nett-TV:
Anders Heger mener det er pussig at en så følsom bok kunne bli utsatt for en rettssak.
Foto: Lien, Kyrre / SCANPIXHan mener det er pussig at en så følsom og naken bok kunne bli utsatt for politietterforskning og rettssak.
- Jeg tror nok at det ble opplevd som skamfullt at det var litteraturen som ble lagt under lupen på den måten. Det er ikke en rettssak som Norgeshistorien egentlig kan være så veldig stolt av, sier Heger.
Effekt i dag
Anders Heger har skrevet to bøker om Mykle; en biografi og en om den juridiske prosessen. Han mener at Mykle beskriver veldig godt det å være ung og usikker mann. Selv om skillet mellom menn og kvinner er så godt som visket ut, og det ikke er så mye å bli sjokkert av, mener han boken er enda mer aktuell - på det følelsesmessige planet
- Det var sjokkerende at slikt ble skrevet rett ut. Men i dag er den jo ganske uskyldig. Likevel, denne hudløsheten og nakenheten - ikke fysisk, men i følelsesmessig forstand - er akkurat den samme. Selv om vi er blitt mer avstumpet på det seksuelle området, så er vi kanskje enda mer tandre på det følelsesmessige planet. Så jeg tror at den virker like sterk, og kanskje enda sterkere, sier Anders Heger.
- Godt egnet som teater
Matiis Herman Nyquist og Line Verndal spiller sammen i teaterstykket 'Sangen om den røde rubin.'
Foto: Pål Laukli / TinagentRegissør Morten Borgersen ikke er i tvil om at "Sangen om den røde rubin" lever like godt i dag – også på scenen.
- Han skriver veldig gode dialoger, og har god dramaturgi. Det er så vakkert og sårt, og plutselig burlesk. Han har en måte å bruke språket på som overrasker. Jeg kan ikke se at noen har gjort det helt på denne måten senere, sier Morten Borgersen.
4. februar har Riksteatret premiere på ”Sangen om den røde rubin”, basert på Agnar Mykles roman fra 1956.
- Les også:
Borgersen mener at hovedpersonen Ask har urealistisk høye forventninger til kjærligheten, og forventer altfor mye av drømmekvinnen.
- Ask har jo så optimale drømmer. Kjærligheten skal inneholde alt. Det skal være vennskap, forståelse, begjær, forståelse, sex og ømhet. Men sånn er det jo ikke her i livet. Vi kan ikke få 240 prosent i et annet menneske. Da må vi kanskje skjønne at kan vi få 98 prosent, så er det ganske fint, sier Borgersen.
- Sjokkerer ikke lenger
Forfatter Trude Marstein skriver selv om sex i boken 'Ingenting å angre på'.
Foto: Charlotte Thiis-Evensen / NRKTrude Marsteins nyeste roman, "Ingenting å angre på", utspiller seg for en stor del i sengen. En kvinne blir igjen i byen med elskeren, mens mann og barn drar til sommerhytta. Hun mener det ikke lenger er noen grenser å tråkke over.
- Jeg tror ikke at sex har muligheten til å sjokkere mer. Det er ikke lenger noen grenser å tråkke over på, sier hun. Men når forfatteren bruker det spekulativt, liker jeg det ikke, sier Trude Marstein.