Hopp til innhold

– Han er en rektor med stor appetitt på barnehjerner

– Fra å være en relativt ufarlig skikkelse, har zombien blitt en massedrapsmann, sier Sigbjørn Mostue. Forfatteren går tilbake til den opprinnelige zombie-myten i sin nye bok, Zombie-Bjarne.

Sigbjørn Mostue

Forfatter Sigbjørn Mostue er aktuell i høst med boken «Zombie-Bjarne».

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Zombie-legenden har sitt utspring i voodoo-kulturen, først og fremst i Haiti. Men der var zombien først og fremst en skikkelse som voodoo-doktoren skulle ha kontroll på.

Sigbjørn Mostue forteller engasjerende om det kulturhistoriske fenomenet han har blitt opptatt av den siste tiden. Og han er ikke den eneste.

De siste årene har zombie-trenden feid over populærkulturen. Som en professor nylig uttrykte det i The Wall Street Journal: «zombies are totally hot right now».

Se blogger Bokelskerinnens beste zombieboktips nederst i saken!

– Frydefulle grøss

Helt siden han debuterte med Gravbøygen våkner, førsteboken i trilogien Alvetegnet, har Mostue turnert i skoler over hele landet og møtt sine unge lesere ansikt til ansikt.

Hvis det er noe forfatteren vet slår an blant norske skolebarn, er det zombier.

– Et spørsmål som ofte dukker opp på disse skolebesøkene, er «Hva skriver du på nå?». Det siste året har jeg fortalt at jeg jobber med en bok om zombier, og reaksjonene har vært de samme i så å si alle klassene. De sier «Å!» og sitter ytterst på stolen og lener seg fremover. Det vil de høre mer om, sier Mostue.

Mostues nye bok, Zombie-Bjarne, handler om tvillingene Emma og Emil, som oppdagen at den strenge og skumle rektoren og naboen Bjarne har blitt zombie mens han var på cruise i Karibia.

– Selv om det tilsynelatende kan virke grotesk med en rektor som er zombie, som er på jakt etter barnehjerner, så er boka forhåpentligvis først og fremst sprø og morsom. Frydefulle grøss er det jeg prøver å skape, fortsetter forfatteren.

Det er ikke bare barn som har fått dilla på zombier. På tv er The Walking Dead blitt en stor suksess, og en rekke zombie-filmer har kommet bare i løpet av det siste året, deriblant World War Z og Warm Bodies.

Det er imidlertid en litt annen type zombie Sigbjørn Mostue skildrer i Zombie-Bjarne.

Zombie-Bjarne

Skolen til Emma og Emil blir et paradis etter at Bjarne innfører nye regler.

Foto: Ketil Bleidin/Cappelen Damm

– Zombielegenden har sitt utspring i voodoo-kulturen, og da først og fremst på Haiti. Zombien var en skikkelse som voodoo-doktoren skulle ha kontroll på. Han fikk i dem en eller annen form for gift eller narkotika, som gjorde at den personen som har blitt forgiftet kom under kontroll av zombie-doktoren. Enkelte myter forteller imidlertid at zombie-doktoren tok livet av ofrene, for så å vekke dem til live igjen. Zombien var sånn sett en «levende død»-skapning.

Det var først da zombien gikk til Hollywood, at det virkelig ble fart over sakene, forteller Mostue. Zombie-skikkelsen ble transformert, påvirket både av vampyr-myten og av dystopi- og katastrofefilmer.

– Zombien i voodoo-religionen var en relativt ufarlig skikkelse. Men når den dukker opp i Hollywoodfilmer, har zombien blitt en massedrapsmann. Hvis du blir bitt av en zombie så blir du zombie selv, og slik brer det seg en slags smitte, akkurat som med vampyrer. Og igjen så har dette med dystopier og katastrofefilmer å gjøre også: at dette er slutten på menneskeheten. Nå er alle smittet og det er bare noen få igjen som har fornuften i behold, forklarer Mostue.

«Uten dem, ingen Zombie-Bjarne»

I boken ender Bjarne opp som en mer tradisjonell, «ekte» zombie, og Mostue lar Emma og Emil ha kontroll over ham ved å gi ham gelé som ligner på hjerne. Slik får de seg en «zombie-tjener». De to tvillingene får den levende døde rektoren til å innføre nye regler på skolen.

– Fint, Bjarne. Så sier du at vi bare skal ha fritimer fra og med nå.

Bjarne syntes åpenbart at det var morsomt å snakke i mikrofonen, for han lente seg nærmere og forsøkte så godt han kunne å gjenta det Emil sa til ham:

– Fin Bjarne. Nå er det friiii!

– Nei, fritime! Vi skal bare ha fritimer fra nå av.

– Vi skal... baaare... fritimer nå, stotret Bjarne.

– Ikke noe mer matte eller norsk eller håndarbeid.

Bjarne gjentok etter beste evne, og klarte det riktig så bra.

– Og fra og med nå kan alle ta med seg brus og godteri og den maten man ønsker.

– Maaat, runget stemmen til Bjarne.

– Nei, si det jeg sa, nå!

– Alle... ta med... brus og godt... og masse, masse mat!

– Det får holde, mente Emil og skrudde av anlegget. – Nå var du så flink, Bjarne, at du skal få hjerne som premie. Skjønner du? Hver gang du gjør som Emma og jeg sier, skal du få deilig hjerne (Bringebærgelé formet som hjerne, journ.anm.).

Bjarne sprakk opp i et stort, fornøyd smil, nesten like bredt som det Emil og Emma hadde.

Sigbjørn Mostue / Zombie-Bjarne, s. 94

Fascinasjonen for zombiemyten som kulturfenomen har vært en inspirasjonskilde for forfatteren, men ikke den eneste.

– Barna mine har vært med underveis i skriveprosessen. Hver gang jeg har skrevet et nytt kapittel, har jeg lest det opp for dem, og de har hørt på og kommet med innspill, sier forfatteren, som også har dedikert boken til sine to sønner: «Uten dem, ingen Zombie-Bjarne».

Barne-zombier

Sigbjørn Mostue

– Det er viktig for meg å ha et budskap når jeg skriver, sier Sigbjørn Mostue.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Det er også plass til samfunnskritikk i boken.

– Jeg har ikke skrevet en eneste bok hittil uten å ha hatt noe jeg har lyst til å si. Mange zombiefilmer kan leses som samfunnskritikk på en eller annen måte, og det er noe av det i denne boken også. Spørsmålet er kanskje hvem som egentlig er zombiene, sier forfatteren.

– Både barna og de voksne er noen ordentlige «skjermtroll»: De sitter mye passivt foran tv, dataspill og internett og koser seg. Noen vil kanskje si at det er en zombietilværelse de lever i. At det da er en zombie som river dem løs og vekker dem, synes jeg er litt morsomt. Her ligger det nok noen små stikk til måten vi lever livet på.

For Mostue har barnebokforfattere har et spesielt ansvar.

– Som barnebokforfatter henvender man seg til barn. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så er du en autoritetsperson i det du trer inn i forfatterrollen. Det du sier i bøkene dine, er det veldig mange som tar ganske seriøst. Så jeg mener at man skal tenke litt over hva man skriver.

Selv om han har skrevet to bøker for voksne (og er nå i gang med en til), sier Mostue at han vil fortsette å skrive for de minste.

– Det er utrolig morsomt å kunne bruke fantasien på den måten man kan når man er barnebokforfatter. Å få lov til å være litt barn i hodet hele tiden, er kjempegøy. Og barn er en takknemlig gruppe å skrive for, fordi de er nådeløse kritikere, men når du treffer så får du så utrolig flotte tilbakemeldinger.

Lesetips

– Zombiene er blitt de nye vampyrene, og de har mye til felles med de blodsugende skapningene. De fremtvinger frykt, spesielt fordi det er vi mennesker som kan slukke deres hunger. De representerer dem som står utenfor fellesskapet, og som truer menneskenes eksistens og verdens orden, sier Elin Brend Bjørhei, også kjent som bloggeren Bokelskerinnen.

Hun har skrevet om zombie-bøker på bloggen sin før. NRK.no har derfor bedt henne om å velge de beste zombie-bøkene hun har lest.

Z, av Max Brooks
Foto: Vendetta forlag

– Min favoritt blant zombie-bøkene er Z av Max Brooks. Boken er skrevet som en liksom-dokumentar, og handler om hvordan forfatteren har reist verden rundt og snakket med mennesker som opplevde og overlevde en zombie-invasjon. Det som gjør boken så god er ikke zombiene, eller at man får følelsen av at man leser en reell dokumentar. Det er Brooks flengende kritikk av dagens samfunn, sier bloggeren, og understreker at hun ikke anbefaler noen å se på filmatiseringen av boken, som var på kino i sommer.

– Hvis du vil ha en annen variant av zombiene, slik man vanligvis opplever dem, kan du lese John Ajvide Lindqvists Håndtering av udøde. Har du lest denne, kan det være en ide å sjekke ut den mye omtalte The Returned av Jason Mott, som utkom denne høsten. Denne romanen har litt av den samme historien som Lindqvists roman, og er også blitt TV- serie. Jeg anbefaler også Cell av skrekk-kongen Stephen King. I USA fremhever mange bøkene til Rhiannon Frater, når de skal trekke frem sine favoritter blant zombie-bøkene.

For ungdom anbefaler Bjørhei Alice in Zombieland av Gena Showalter, Dearly, Departed av Lia Habel og Warm Bodies av Isaac Marion.

– Som en kuriositet; hvis du er glad i å løpe, finnes det en egen app kalt «Zombies, Run». Her kan du høre zombiene stønne i øret ditt, mens du løper for livet på tredemøllen og forsøker å redde verden. Jeg synes den er et morsomt tilskudd til løpe-treningen, avslutter hun.

Sigbjørn Mostues Zombie-Bjarne er illustrert av Ketil Bleidin og kommer ut denne uken.

Kulturstrøm

  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)

  • Ingen palestinske flagg under Eurovision

    Publikum får ikke lov til å ta med palestinske flagg eller skilt med politiske budskap.

    Kun mindre flagg tilhørende deltakende land tillates, samt Pride-flagget.

    – Disse reglene er som året før. Det er ingen forandring, sier den svenske EBU-sjefen Martin Österdahl.

    Det ventes mange demonstrasjoner mot Israels deltakelse i Eurovision Song Contest (ESC) på grunn av landets krigføring i Gaza.

    Sikkerhetsoppbudet rundt arrangementet 7.–11. mai er svært omfattende.

    Vekterne som skal slippe inn publikum, har fått instrukser om å stanse folk med palestinske flagg samt skilter med politiske budskap.

    -
    Foto: AFP