Hopp til innhold

Er zombiene de nye vampyrene?

Film- og TV-selskapene dumper vampyrene til fordel for zombiene.

Spanske zombier

Zombiene er i vinden om dagen. Disse spanjolene marsjerer gjennom Madrid kledd som zombier i en hyllest til zombiefilmregissøren George A. Romero.

Foto: Paul White / AP

Night of the Living Dead

'Night of the Living Dead' (1968) populariserte zombiesjangeren.

Foto: The Walter Reade Organization
Nazi-zombier

Nazi-zombier i Tommy Wirkolas 'Død Snø'(2009)

Night of the Living Dead

Slik kan også en zombie se ut. Fra Romeros 'Nigth of the Living Dead' (1968).

Foto: The Walter Reade Organization

Rent utseendemessig har de lite å stille opp med, zombiene.

Likevel tyder flere ting på at de er i ferd med å dytte vampyrene av popkultur-tronen.

31. oktober – på Halloween – er det premiere på den amerikanske TV-kanalen AMC sin nye zombieserie, «The Walking Dead», basert på kulttegneserien av samme navn.

(Se trailer fra «The Walking Dead» nederst i artikkelen)

Og neste fredag er det norsk premiere på 3D-filmen «Resident Evil: Afterlife», den fjerde zombiefilmen ut i regissør Paul W.S. Andersons filmer basert på «Resident Evil»-videospillene.

Suksess for zombie-tegneserie

Også på tegneseriefronten ser det lyst ut for zombiene om dagen. Kanadiske Jenny Romanchuk (25) opplever kjempesuksess med sin stripe «The Zombie Hunters».

Det hadde hun ikke regnet med.

– Den skulle egentlig bare være en privat tulleserie, sier hun i et intervju med Dagbladet.

Slik ble det ikke, og nå følger 100 000 med på Jennys blodige eventyr.

«Night of the Living Dead» banet vei

Dette er selvsagt ikke første gang zombiene vekker allmennhetens interesse.

B-filmregissører har alltid omfavnet de uappetittlige vesenene, og selv om det er Victor Halperins White Zombie (1932) som går for å være den første zombiefilmen, er det den samfunnskritiske, amerikanske regissøren George A. Romero som skal ha æren for at zombiene ble tatt inn i den popkulturelle varmen.

Blant zombiefilm-fans regnes Romero for å være en slags gudfar innen sjangeren.

«Night of the Living Dead» (1968) er en klassiker innen zombiefilmer, og den første av fem filmer som inngår i Romeros «dead-serie».

Filmen skapte oppstandelse i sin tid fordi Romero trakk tydelige paralleller til Vietnamkrigen, og det i en tid hvor motstanden mot krigen ennå ikke blomstret for fullt.

Pandemi som zombie-inspirasjon

Og mens Romeros Living Dead-zombier inngikk i datidens tidsånd, henter dagens zombiefilm-regissører ikke overraskende inspirasjon fra pandemier.

«28 Days Later»(2002), «28 Weeks Later»(2007) «Zombieland»(2009) og «Resident Evil»-filmene er bare noen eksempler på filmer hvor mennesker blir til zombier etter å ha blitt utsatt for et skummelt virus.

Mannen bak Resident Evil-filmene, Paul W.S. Anderson, tror zombier legemliggjør en grunnleggende frykt som eksisterer i alle mennesker.

– Jeg tror ideen om en ustoppelig fiende som stadig nærmer seg, ganske sakte, og som jager og jager deg, er en ganske fundamental, menneskelig frykt på linje med klaustrofobi eller høydeskrekk, sier Paul W.S. Anderson til Vancouver Sun.

Glattbarberte Ken-vampyrer gestaltet av nyklekkede Hollywoodyndliger makter ikke å røre ved de samme fryktmekanismene, men folklorist og vampyrolog Arnfinn Pettersen mener likevel at vampyrer, slik de egentlig framstod i gammel folklore, har flere attributter enn zombier.

– Zombiene er mer et skrekkfenomen, og de siste årene har de sågar fått et mer eller mindre humoristisk preg. Du må være med på den ironiske greien for å få noe utbytte av opplevelsen, mener Pettersen.

Dekadente adelsskikkelser

Det hersker liten tvil om at vampyrer og varulver har mer sex-appell enn zombier.

– Zombier er jo per definisjon råtne lik som kommer opp av bakken. Varulven, for eksempel, har en naturlig urkraft, mens vampyrer er dekadente adelsskikkelser som representerer det primitive rikmannslivet, sier vampyrologen til NRK.no.

Han tror ikke at interessen for vampyrer står for fall, til tross for at zombiene for alvor har våknet fra sekstitallets kultfilmdvale.

– Det vil nok være plass til både zombier, varulver og vampyrer i tiden fremover, fastslår Pettersen.

Og den som fortsatt er sulten på vampyrer, kan glede seg over at tredje sesong av« True Blood » kommer tilbake på NRK på nyåret.

Fram til da kan du jo kose deg med traileren til TV-serien «The Walking Dead», som altså har USA-premiere 31. oktober:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober