I trilogien til Jan Kjærstad om Jonas Wergeland, Forføreren, Erobreren og Oppdageren, vert lesarane fleire gonger oppfordra til å reise til Samarkand.
– Gjerne det, men kvar er det?, var spørsmålet lesaren Sigurd stilte seg etter å ha lese bøkene.
Flirte av «visum»
Han fann ut at Samarkand ligg i Usbekistan, i det som tidlegare var Sovjetunionen.
– Hjå det russiske flyselskapet Aeroflot kunne dei hjelpe meg med flybillett, men visum hadde dei ikkje peiling på.
Han kontakta den norske ambassaden i Moskva, som anbefalte ein heller tvilsam nettstad. Ved å betale hundre dollar, fekk han tilsendt nokre litt mystiske papir.
– På Gardermoen lo dei berre av «visumet» mitt, men lét meg til slutt få reise likevel.
Etter ein lang og ubehageleg flytur kom han fram til Tasjkent. Derifrå gjekk turen vidare med tog til Samarkand.
– Det er den finaste staden i verda!, synest Sigurd.
Få vestlege turistar
Usbekistan er eit lukka land, og vert av fleire menneskerettsorganisasjonar omtalt som ein autoritær stat, med avgrensa borgarrettar.
– Eit forferdeleg diktatur der folk gjer det beste ut av det, meiner Sigurd.
Samarkand er den nest største byen i landet, men er lite besøkt av turistar. Men fleire av dei store islamske heilagdommar ligg i Usbekistan, og mange muslimar reiser dit difor på pilegrimsferd.
Dei få som kjem frå den vestlege verda reiser på organiserte turar og vert sjeldan meir enn ein dag på kvar stad, fortel Sigurd, som sjølv var i Usbekistan i mai-juni 2007.
– Kjensla av å surre rundt i Samarkand ei veke på eiga hand var difor spesiell. Også for dei lokale; ikkje mange turistar rekk å få sin eigen stam-bar og skomakar i den byen.
Fortalde Kjærstad om reisa
Ei tid etter reisa møtte Sigurd på forfattar Jan Kjærstad. Då fortalde han historia om reisa til Samarkand.
– Reiste du heilt dit? Var ikkje det veldig kronglete?, var responsen til Kjærstad fortel Sigurd.
Kjærstad hadde nemleg berre lese seg opp om Samarkand på internett, og ikkje vore der sjølv.
– Eg har sjølvsagt lese Kjærstad-trilogien på nytt, og etter turen til Samarkand har eg sett svakheitene i researchen; det er stader ein ikkje har den ”riktige” utsikta og slikt, men ingen skal ta frå forfattaren at han fanga stemninga. Han er kanskje den beste nolevande norske forfatteren, meiner Sigurd.
Har du hatt ei lesesoppleving som fekk deg til å setje deg på flyet, toget eller i bilen for å sjå ein spesiell stad? Fortel oss gjerne om det på nettkultur@nrk.no! Alle artiklane i sommarserien vår om .