Det er fristende å kalle Ray Davies' første soloutgivelse (studio) for et comeback på høyde med Lasarus.
Denne platen er nemlig en betimelig påminnelse om Ray Davies' format som låtskriver.
Han er uten likemenn når det gjelder observasjonsevne og måten han tonesetter disse bittersøte situasjoner er forbilledlig.
Dessuten er det ingen som klarer å elevere - og omgjøre hverdagens små feiltrinn til høyverdig poesi.
Other People's Lives er en rundreise i Davies' mikrokosmos og det er med glede (og lettelse) man konstaterer at hans muse fremdeles lurer frem melodiske høydepunkter som de fleste andre låtskrivere kun har våte drømmer om.
Musikalsk hopper Ray mellom "The Village Green…" til "Give The People What The Want" – for de uinnvidde betyr det en kombinasjon av engelsk music hall/vaudeville og powerpop.
Efter en drøy uke kan jeg bare kosntatere at Ray Davies fremdeles er flere hestehoder foran konkurrentene. Med sanger som den nydelige, mollstemte "After The Fall", den erketypiske "Next Door Neighbour", den skjeve betraktningen "Other People's Lives" og den duvende (offisielle) avslutningen "Over My Head" beviser Ray Davies nok en gang at popmusikken hadde vært utrolig stusslig uten hans lakoniske musikalske betraktninger.
Tidløst, ektefølt, erkeengelsk, middelaldermelankolsk (har han noen gang vært noe annet?) og hudløst vakkert.
Vi er faktisk ikke verdige…
Finn Bjelke