Daara J er det tredje hip hop-bandet fra Senegal som faktisk selger i bøtter og spann i Frankrike. Foto: Promo.
Daara J er det tredje hip hop-bandet fra Senegal som ikke bare har blitt internasjonalt kjent, men som faktisk selger i bøtter og spann i Frankrike. De rapper selvsagt på Wolof, det største språket i Senegal, og har med seg sangerinnen Rokia Traoré fra nabolandet Mali som den allestedsnærværende soulstemmen rappinga deres står i kontrast til. Umiskjennelig hip hop, altså, men med en klar lokal forankring i Vest-Afrika.
Maliske Tata Pound har mye på hjertet, og gjør det på sitt eget språk. Foto: Promo.
Det skulle da også bare mangle. Senegals hovedstad Dakar er i dag byen i verden med flest hip hop-artister, rett og slett, de teller noe sånt som 2000, og kassettene flommer utover markedet i imponerende mengder.
Verdens mest solgte musikkform
Mange vil si at det er et paradoks, dette. Hip hop-en er akkurat nå verdens mest solgte musikkform. 3. oktober i fjor ble – for aller første gang – de ti første plassene på den amerikanske hitlista Billboard besatt av afroamerikanere. Bortsett fra r&b-divaen Beyonce og den jamaikanske dancehall-artisten Sean Paul, var alle sammen rappere.
Ute i verden er det på samme måte. England har sin egen variant, UK Garage, med utspring i hip hop og utslag på hitlistene, Frankrike har i femten år hatt franskspråklig hip hop, og MC Solaar var superstjerne der før en eneste norskspråklig rapskive ble skviset ut av platepressa.
Township hip hop
MC Solaar kommer opprinnelig fra Senegal. For det er i Afrika det virkelig skjer. Aldri har vel en internasjonal kultur funnet slik grobunn på det afrikanske kontinentet som hip hop. Fra nord til sør, fra øst til vest, hip hop-en har blitt uttrykksformen til unge afrikanere overalt, enten de snakker arabisk, swahili eller for så vidt engelsk, som de første som virkelig tok hip hop-en hjem til den afrikanske gettoen, eller townshippen, Sør-Afrikas Prophet of da City.
Mange artister har sunget om Nelson Mandela, men Prophets of da City var de første som samplet ham. I denne sangen minnet de ham om hva han lovet i 1992 – at "aldri mer skal en rase herske over en annen." For fremdeles er det sånn at de hvite er rike i Sør-Afrika og de svarte er fattige, og bor i townshippen utenfor Johannesburg, der Prophets of da City kommer fra.
Penger og demokrati
Og her ligger en av forklaringen til gjennombruddet for afrikansk hip hop. Det er billig. Musikere i fattige land sør for Sahara har tradisjonelt vært avhengig av en ofte despotisk bandleder, instrumenter har vært eid av andre og pengene har stort sett blitt borte på veien ned til utøverne av musikken.
Med ny og billig teknologi ble musikken rett og slett demokratisert. Dette har vært en undervurdert årsak til hip hop-ens gjennombrudd overalt - og det var nettopp sånn rapping oppsto på Jamaica på slutten av 60-tallet. En DJ med to platespillere er mye billigere å ha bak seg enn fem musikere med fullt trommesett, gitarer og orgel.
Og ikke noe sted har økonomien vært så viktig som i Afrika. Hip hop ble rett og slett et språk å uttrykke seg på som hvem som helst kunne bruke, og overalt har folk grepet sjansen de fikk. For eksempel i Tanzania, hvor et band som X Plaztaz har skapt furore.
Med opprinnelse i masaikulturen i det indre Tanzania, og bosatt i storbyen Dar es Salaam, X Plaztaz blander inn tradisjonelle elementer med dj-baserte grooves og rapping på de tre språkene Swahili, Kihaya og Maa.
Røtter
Og det ligger en annen og kanskje enda viktigere forklaring på hip hop-ens gjennombrudd i Afrika her. For rappen kommer opprinnelig fra Afrika, som nesten all moderne populærmusikk som har steget frem i Amerika i løpet av det 20. århundre. Blues, jazz, reggae, salsa, rock n’roll, funk, samba, gospel, spirituals – og nå altså hip hop, musikkformer som har oppstått i møtet mellom folkeslag i den nye verden.
Tradisjonen med verbal rytmikk for å kommentere stort og smått i samfunnet rundt seg og i sitt eget privatliv har lange tradisjoner i Afrika, et kontinent som for en stor del var uten skriftspråk sør Sahara. At denne tradisjonen dukker opp igjen vest for havet, blir popularisert og så vender tilbake til sitt opprinnelige kontinent, er bare å vente – det har faktisk skjedd før, gjentatte ganger. Igjen: Jazzen, bluesen, salsaen og funken, for å nevne noen.
Rock n’roll ble aldri så stort i Afrika, kanskje skyldtes det at den var mer av en hybrid, filtrert som den var gjennom påvirkning av countrymusikken da den ble internasjonalt kjent. Eller kanskje ble den for enkel. Et hip hop-band som maliske Tata Pound har i alle fall fryktelig MYE på hjertet, og gjør det på sitt eget språk.