Av Lin Beate Gabrielsen/ Mie Sundberg
Elisabeth Oxfeldt, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, forteller at det var et begeistret publikum som så skuespillerne på Det Kongelige Theater i sorte trikoter og med sortmaling i ansiktet da «Mulatten» ble satt opp for første gang i 1840. Stykket handler om kjærlighet og opprør på et svart slavemarked i den franske kolonien Martinique.
Plakat for forestillingen. Foto: Halsnæs fotoklubb/HC og Andersen-prosjektet
- De mørkhudede, negrene, drakk av kokosnøtter og var knyttet til natur, sex og vold, sier Oxfeldt.
En holdning som kommer frem, og som er problematisk i dag, sier Oxfeldt, er at mulatter kan bli «hvite» i betydningen dannede.
Musikal
Odense Teater lager nå en musikalversjon av «Mulatten» som settes opp neste år, 130 år siden sist stykket ble spilt i Danmark. Teatersjef Kasper Wilton sier at stykket i perioder har vært politisk ukorrekt og uttrykk for utidig rasisme.
Likevel mener Wilton stykket i dag er politisk korrekt, fordi de «gale» holdningene står for skurkens regning.
- Det er skurken i stykket som ser på urbefolkningen som en ressurs som kan temmes og siviliseres, og ikke stykket. Det som er interessant ved stykket er at H.C. Andersen faktisk var dristig og temmelig radikal i sin vilje til å forsvare andre hudfarger, til å forsvare slavene mot de hvite og til å fordømme slaveri og de hvites kultur.
Kulturnytt, NRK P2, 12. oktober 2005