Hopp til innhold

Posten: – Julekortene holder stand

Julaften nærmer seg med stormskritt. Og for Posten er det en hektisk tid, tross nedgang i antall brevsendinger årlig.

Post

MYE: Folk sender fortsatt mye julekort ifølge Posten. Denne maskinen sorterer 40.000 kort med røde konvolutter i timen.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Lørdag denne helgen hadde posten sin første lørdagslevering siden de sluttet med det i mars. Hos postterminalen på Lørenskog i Akershus jobbes det døgnet rundt for å håndtere all juleposten.

– Det har vært en del å gjøre i dag. Det har vært mye julekort og pakker. Man får julestemning av det, sier postbud Jawad Essaouiqui.

Postbud

HEKTISK: Postbud Jawad Essaouiqui forteller at det er hektisk i juletiden.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Han kjørte flere runder med postleveringer i helgen, og forteller at han har inntrykk av at mange fortsatt sender julekort og julebrev.

– Jeg tror at det er mer kjærlighet i å sende et julekort enn bare en tekstmelding, sier han.

Holder seg

Vi sender omlag 700 millioner addreserte sendinger i året, ifølge tall fra Posten. Det høres kanskje mye ut, men fra 1999 har antall sendinger minket med 60 prosent.

En ting holder seg likevel. Tradisjonen med julekort og julebrev er fremdeles sterk i Norge, forteller kommunikasjonssjef i Posten, John Eckhoff.

– Julebrev og julekort holder stand. Selvom postmengden generelt har gått ned, så ser vi at dette er en tradisjon veldig mange nordmenn liker. Det er en del av juleforberedelsene, sier han.

Posten

KOSELIG: Kommunikasjonssjef i Posten, John Eckhoff, sier tradisjonen med julekort holder stand.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Han er enig med Essaouiqui, og mener en hilsen på Facebook eller på SMS ikke er like koselig som et julekort.

– Du kan ikke ta og føle på gigabites og pixler, sier han og smiler.

Posten anslår at vi vil sende mellom 10 og 13 millioner julekort i år.

Lang tradisjon

Fra de nye til de litt eldre julekortene. Tradisjonen for dette i Norge startet på 1870-tallet og hos Norsk Folkemuseum finnes noen av de aller eldste.

Kurator Geir Thomas Risåsen kan fortelle at interessen for julekort for alvor skjøt fart i Norge rundt 1900 - men det startet allerede i tredve år tidligere.

Kurator ved Norsk Folkemuseum

STOR SAMLING: Kurator ved Norsk Folkemusem Geir Thomas Risåsen viser frem det eldste kommersielle julekortet.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Personlig tror jeg også at kort med juletre som motiv har vært viktig for spredningen av den skikken i Norge. Juletre var ikke allemannseie før 1930-tallet, forteller han.

Men det er ikke bare juletrær som preger kortene. Motivene på julekort har endret seg mye med tiden. Risåsen viser frem kort med både blomster og bjeller fra 1890-årene.

– Jeg tror de av oss som skriver og mottar opplever det som en veldig hyggelig skikk. Tenk de du ikke har kontakt med ellers i året, også sender du et julekort. Kjempeviktig, understreker han.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.