Hopp til innhold

Livet, Døden, Sognefjorden og Kjærleiken – Eit portrett av Ragnar Hovland

60 år og meir enn 40 bøker etter at han kom til verda i Bergen, snakkar forfattar Ragnar Hovland om seg sjølv og mykje anna. Og så spelar han Kraftwerk på ukulele.

Ragnar Hovland
Foto: Herborg Pedersen

– Eg har vel sagt at eg ikkje ville klare å skrive ei heilt alvorleg bok, men det ville eg klart. Det ville ikkje vore så vanskeleg heller, trur eg, men det ville vore for enkelt. Viss eit tema er alvorleg nok, toler det å ha ei humoristisk tilnærming.

Ragnar Hovland har alltid likt seg i bakgrunnen. Han held alltid tilbake, og likar å omgi seg med eit slør av mystikk. Han observerer meir enn han debatterer. Han pratar gjerne, men tek ikkje ordet først. Han viser helst kven han er gjennom bøkene sine, eller gjer han det?


Unik posisjon

Ragnar Hovland er ikkje den mest leste forfattaren i Noreg, men han har blant dei mest dedikerte lesarane, og han blir gjerne omtala som Noregs einaste nolevande kultforfattar. I løpet av dei meir enn tretti åra han har gitt ut bøker, har han sett tydelege spor og fått mange svært dedikerte tilhengarar.

– Det var ikkje meininga det skulle bli slik. Eg har jo alltid hatt ein slags outsider-posisjon i forhold til den norske mainstreamen. Eg blir gjerne sett på som lett og overfladisk, og er ikkje mat for litteraturprofessorar. Eg høyrer ikkje naturleg heime naturleg i nokon av dei litterære strømningane som har vore dei seinare tiåra. Men eg er ikkje misforstått, seier Hovland.

Tilbake i Sogn

Ragnar Hovland

Ragnar Hovland etter utdelinga av kritikerprisen i 2007 da han fekk prisen for beste barne- og ungdomsbok for boka «Fredlaus».

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

I 1963 flytta familien Hovland til Luster i Sogn. Ragnar var 11 år, og sonen til den nye presten i bygda.

– Luster var den tredje plassen eg budde. Eg blei godt motteken, men det føregjekk mystiske ting på kveldstid som eg ikkje var inkludert i. Som når jenter og gutar møttest på kveldstid. Slikt måtte eg finne ut av sjølv.
– Kva gjorde du når du ikkje fekk vere med?
– Eg gjekk vel kring og sparka småstein. Sprang meg nokre 60-metrar. Hoppa på eit isflak eller to. Sat inne med ei bok.

Ragnar Hovland lærte å lese då han var fem år gamal, og i Luster las han ut alle bøkene på det lokale biblioteket.

Hovland oppdaga etterkvart at han likte å skrive og teikne, og som sjuåring sprang han til bonden på nabogarden for å fortelje at han skulle bli diktar.

80-tallssentimentalist, allround-vestlending, vestlandscowboy - Kjært barn har mange merkelappar, og i Ragnar Hovland sitt tilfelle har han dikta opp fleire av dei sjølv.

– Det har eg fått angre bittert på. Folk tek ting for seriøst. Berre ein ser alvorleg ut, trur folk på det som blir sagt.


Finn Tokvam fyl Ragnar Hovland tilbake til Luster, og besøkjer han heime blant bøkene, ukulelane og minna på Nordberg i Oslo. Det blir ein samtale om Livet, Døden, Sognefjorden og Kjærleiken.

Høyr portrettet av Ragnar Hovland på NRK P2 laurdag kl. 10.03 og søndag kl.21.03.

Dokumentaren er laga av Finn Tokvam. Teknisk regi ved Tormod Nygaard. Konsulent Kari Hesthamar.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober