Manus: Bjørg og Agnar Mykle
Regi: Ebbe Ording
"Reparatørene kommer" var første episode i en serie på fem i en norsk dukkefilmserie fra 1968.
Filmen preges av en enestående scenografi og en tydelig begeistring for stumfilmer hos filmskaperne.
Pompel og Pilt var en protest mot det søte, puritanske og pedagogiske ved barne-TV i 60-årene. En film uten moral. Og med surrealisme som skulle få barna til å tenke selv. "Filmen skulle dumme ut de voksne uten at de forstod det", sier Bjørg Mykle selv.
Pompel og Pilt har etter den ble vist i 1969 vakt stor oppsikt og har fått kultstatus. NRK selv har vært skeptiske på grunn av alle de sterke reaksjonene som kom etter sendingene i 1969, 1976, 1979 og 1985. I 1985 ble det bestemt at filmen aldri skulle sendes mer i reprise, men den ble allikevel sendt rett før jul i 1994. Mange sinte brev har kommet til NRK, men også mange positive tilbake-meldinger i senere tid - og nå er filmene kommet på kjøpevideo.
Klasseskille
I 1969 var det først og fremst lærerne som mislikte filmen, som de mente var helt uten logikk for barna. Foreldre ble fortvilet over alle de meningsløse handlingene - hvordan skulle de greie å forklare hvorfor Muffedillen spiste nøkler ? Kunstnere og psykologer var henrykte - og klasseskillet var skapt. Pompel og Pilt ble et elske-eller-hate program som de fleste hadde sterke meninger om en tid. Mange hevder i dag at Pompel og Pilt var traumatisk for dem. Produsenten Bjørg Mykle sier selv hun har blitt veldig overrasket over all oppmerksomheten. Mange har skrevet oppgaver om filmen, til og med hovedoppgaver. Dr.philos Eva Bakøy skrev i 1999 en oppgave om Pompel og Pilt.