Datoen 18. august 2004 står på første linje i Monica Isakstuens nye diktsamling Alltid Nyheter. Hun kan huske at hun hørte NRK-nyhetene den dagen, rett før det utenkelige skjedde.
– Verden går videre
– Faren min døde plutselig og uventet i 2004. Det er ingen som vet hva som skjedde, han bare falt om, forteller den Fredrikstad-baserte forfatteren når NRK.no møter henne utenfor morens leilighet i Oslo.
– Jeg husker at jeg hørte nyhetene på radio. Det hadde gått et ras, men ingen døde. Da tenkte jeg «ja, men faren min døde, og likevel går verden videre».
I diktsamlingen Alltid Nyheter tar Isakstuen utgangspunkt i nyhetshendelser, som for eksempel
, og .Men selv om hendelsene fra virkeligheten fungerer som ramme for diktene, er bokens overordnede temaer av mye mer personlig art.
– Den røde tråden for meg er sorg og hvordan man kommer seg videre når noe dramatisk skjer, sier forfatteren.
Hør Monica Isakstuen lese resten av diktet om togulykken på Sjursøya:
– Mye som ble revet bort
Monica Isakstuen er utdannet ved Westerdals Reklameskole, og har tidligere jobbet i reklamebransjen og med PR i forlag.
Hennes debut som dikter kom i 2008 med Sånn, borte, hvor hun også skriver om faren som hadde gått bort.
I romanen Avstand², som kom ut på Tiden Forlag året etter, er det ikke hun som er hovedpersonen, men handlingen tar likevel utgangspunkt i en død far.
– Jeg tror at det å miste foreldre er traumatisk uansett hvor gammel man er. Jeg var ganske voksen da faren min døde, men det var likevel så mye som ble revet bort, forteller den nå 34 år gamle forfatteren.
– Jeg hadde akkurat begynt å bli litt nysgjerrig på faren min og så ble han borte. Det var da jeg forsto hvor mye trygghet han ga meg i livet mitt.
- Les også:
«Gravid-dame-skriver-dikt»
Det er hverken Einar Lunde eller Ingvild Bryn som pryder omslaget på Alltid Nyheter, men et ultralydbilde av forfatterens første barn, Helmer, som nå er tre måneder gammel.
Isakstuen sier hun ikke alltid har vært helt sikker på om det var et godt valg, selv om hun nå er veldig fornøyd med resultatet.
– Jeg var redd det kunne redusere boken til «gravid-dame-skriver-dikt», men den er mye mer enn det. Noen menn har dessuten ikke skjønt hva bildet forestiller, de tror det er såpebobler, sier hun og ler.
Å få barn selv har fått forfatteren til å tenke mer på sin egen far, men samtidig innrømmer hun at det er deilig å ikke ha så mye fokus på seg selv hele tiden.
– Nå er det jeg som er størst, nå er det jeg som må passe på han, forklarer hun mens den lille gutten sover søtt i barnevognen ved siden av oss.
Hør et utdrag fra diktet «hva jeg har vært hele tida»: