– Det vanskeligste er det som skjedde med venner av dem som ble borte, noen sliter enda, sier Kjell Kroken som jobber ved Oslo Container Terminal.
Han hadde akkurat gått av skift da det smalt for ett år siden. Året som har gått har til tider vært tungt.
Tre mistet livet
24. mars i fjor ble det slått katastrofealarm i Oslo. Ingen kunne stanse de 16 godsvognene som raste ukontrollert mot havna fra Alnabru.
Arbeiderne på kaia ble ikke advart om faren som var på vei. På det meste skal vognsettet ha hatt en fart på 90–140 km i timen.
Godstoget raste gjennom en bygning før det endte sin katastrofale ferd i sjøen. Tilbake på kaia er
.Les også:
|Artikkelen fortsetter under bildet.
Løsnet ved en feil
Det hele startet på Alnabruterminalen, stedet som omtales som godstogenes Oslo S, med nær 100 kilometer med jernbanespor.
Fastholdebremsene ble løsnet ved en feil og godstoget begynte å rulle.
Da dette skjedde, var det ikke tilstrekkelig med barrierer til å stoppe vognene før de forlot sørenden av terminalen.
Les også:
|– Smadret bygning og kaos
På Alnabruterminalen har de måttet bedre sikkerheten. Blant annet har de fått en ekstra rød knapp i Alna syd, en nødknapp til en ekstra sporveksel.
13 sporvekslere skal nå hindre løpske tog fra å komme seg ut av området. Men for ett år siden var det ingenting som hindret godstoget, og katastrofen var et faktum.
- Les mer om sikkerhetstiltakene på Jernbaneverkets nettsider.
– Synet som møtte oss var en smadret bygning og kaos. Vi fant våre døde medarbeidere og sjåfør, sier daglig leder ved Oslo Container Terminal, Knud Vang Nielsen.
– Tar vare på hverandre
I morgen skal det være en minnemarkering nede på kaia for arbeiderne, de pårørende og andre involverte i ulykken.
– Folk som jobber her tar vare på hverandre. Minnestunden er viktig både for venner og kjente, sier Kjell Kroken.
De pårørende etterlyser bedre oppfølging etter ulykken.
Ett år etter ulykken har de ikke engang fått møte Jernbaneverket for å snakke om oppreisning og erstatning.
Artikkelen fortsetter under videoen.
– Menneskelig svikt
Både CargoNet og Jernbaneverket har fått kraftig kritikk etter ulykken.
Statsadvokaten i Oslo ga Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner og CargoNet en bot på sju millioner kroner etter ulykken.
Les også:
Menneskelig svikt anses som hovedårsaken til ulykken, viser den foreløpige ulykkesrapporten som ble lagt frem av Statens havarikommisjon for transport i mai i fjor.
Les også: