Anmeldelse

Pass deg for den europeiske våren

Med den arabiske våren i friskt minne, kan ein vente seg litt av kvart frå ein roman med tittelen «Den europeiske våren». Og ganske riktig: Her får Europa køyrt seg.

Kaspar Colling Nielsen

Kaspar Colling Nielsen skildrar eit framtids-Europa du neppe har lyst til å leve i.

Foto: Pressebilde

Den danske forfattaren Kaspar Colling Nielsen har sin eigen måte å skildre den nære framtida på: Han set det på spissen, gjer det røft og boltrar seg i grenseoverskridingar på alle område. Resultatet er sprikande; ulike deler av romanen kjempar med kvarandre. Men moro er det, og på sitt beste er romanane hans både tankevekkjande og riktig ubehagelege. I fjor kom den første romanen hans, «Den danske borgerkrig 2018-24» på norsk. I år kjem «Den europeiske våren».

Handlinga i denne nyaste kan kort rissast opp som livet i to enklavar eller gettoar: Den eine i Mosambik, der danske muslimar er deportert i titusenvis etter valdelege konfliktar i danske byar. Den andre ligg på Lolland, der kapitalsterke investorar har bygd opp ein nostalgisk idyll basert på økologi og berekraft, mens kremen av innbyggjarane forskar på dronar og radikal livsforlenging. Dessutan på intelligens hjå robotar og dyr.

Rundt den eine enklaven er det gjerde så folk ikkje skal sleppe ut. Rundt den andre er det gjerde slik at ingen uvedkomande skal sleppe inn. Og så er vi i gang.

Sex, drugs og ei skjor

I persongalleriet er det tre som peiker seg ut: Den tidlegare pønkaren, no galleristen Stig. Vidare den aldrande kunstnaren Christian med umetteleg appetitt på svært unge kvinner, jo fleire jo betre. Til slutt William. Skjora som forskarane har utstyrt med menneskeleg intelligens og talegåver, som han mellom anna bruker til å levere ei rasande ideologikritisk lesing av Ole Brumm i beste postkoloniale stil: William hevdar at alle dyra i denne klassikaren blir skildra som om dei hadde diagnosar. Ingen er riktig kloke i hundremeterskogen.

William er ein fest. Venskapen mellom han og hunden Jack er den mest rørande relasjonen i boka, men sjølv om eg ser den tynne tråden mellom dei to sjarmørane og dyreforsøk, så er dei i feil roman.

Slepper grepet for tidleg

«Den europeiske våren» køyrer nemleg ganske intenst på problemsporet: Her er forsking utan etiske retningsliner, her er rike menneske som samlar seg bak høge gjerde, her er politikarar som løyser storbyproblem med tvangsdeportasjon og væpna soldatar i gatene. Det er her det svingar: Forfattaren greier å vise fram problema gjennom eit fargerikt og temmeleg nærsynt persongalleri.

Under lurer eit dystert syn både på samfunnsutviklinga og mennesket: Teknologien styrer i stort, driftene i smått. Integritet og moral kan kjøpast, berre summen er stor nok. Det finst ei bortforklaring for alle synder. Her -i alvoret- finst det stor humor som er forankra i tematikken. Synd derfor, at forfattaren sporar over i sjarmøretappar heller enn å forfølgje spørsmåla sine vidare. Det kunne ført han frå å vere ein god forfattar til å bli ein stor forfattar.

Passar for deg som:

  • har eit lyst og optimistisk syn på framtida

Kulturstrøm

  • Fikk kirke i 175-årsgave

    Til 175 års-jubileet fikk Fortidsminneforeningen en av de eldste kirkene i Norge i gave fra Riksantikvaren: Mellomalderkirka Hove i Vik i Sogn og Fjordane. De siste årene har kirken blitt grundig restaurert, skriver Riksantikvaren i en pressemelding.

    Peter Andreas Blix sin dekor i Hove Kirke i Vik i Sogn og Fjordane
    Foto: Karen Thommesen / Riksantikvaren
  • Lord of the Rings blir TV-serie

    Amazon Studios bekrefter at de går i gang med tidenes dyreste TV-serie, «Lord of the Rings». I følge Herald on Sunday skal serien spilles inn på New Zealand, samme sted som filmene av samme navn. Og ifølge Variety er Will Poulter og Markella Kavenagh aktuelle i hovedroller. Rykter indikerer minst fem sesonger og et budsjett på mellom 10 og 15 milliarder kroner.

  • Kjønnsdelt Brit Awards likevel

    – Vi kan bekrefte 100 prosent at det vil bli mannlige og kvinnelige priskategorier både til de britiske og internasjonale kategoriene i februar 2020, sier Brit-arrangørene til BBC. De avkrefter altså overskriften i Sunday Times i helgen:« Aldri mer beste mannlige eller kvinnelige artist i Brits».