Påfugl i vinterland

Kan det svinge av en familiemusikal om bostedsløse som drar til rikere land for å sikre fremtiden for barna sine? Ja, det kan det. Det har Trøndelag teater bevist.

Bak en kopp

Det er ikke det at den er uten svakheter. «Men Påfuglen – en urettferdig musikal» er en forestilling som kan røre og engasjere. Styrken er at den ikke går av veien for å vise frem komplekse problemstillinger som knyttes til de mange tilreisende tiggerne i Norge. Barn engasjeres av urettferdighet. Og hvert alvorlig ansikt bak en pappkopp har en historie. I Påfuglen fortelles en av dem.

Se og hør glimt fra forestillingen her:

Tjene penger

I Fugleland lever en påfuglmor (Kathrine Thorborg Johansen) med sine to barn. De har ikke noe sted å bo, og kastes ut hvor enn de forsøker å slå seg ned. De andre fuglene gjør narr av dem og vil jage dem bort. Barna er sultne og stjeler enda de vet de ikke bør. Da blir de i hvert fall ikke velkomne noe sted. Mor ser ingen annen utvei enn å forlate barna godt gjemt på en søppelplass mens hun selv drar til Hundelandet for å forsøke å tjene penger. Hundelandet er rikt og korrekt, ikke ulikt Norge. Det er slett ikke lett å være påfugl i vinterland.

Skjevt

Regissør Tyra Tønnessen har sammen med komponist Jovan Pavlovic og resten av ensemblet utviklet en forestilling som er noe for seg selv.

Påfuglen er en urettferdig musikal som handler om hvordan godene er skjevt fordelt, og om hva det går an å gjøre med det. Samtidig tematiseres rettferdighetsbegrepet. For det er mye som kan oppleves urettferdig, både for en påfugl og for en labrador.

Mykt

Scenograf og kostymedesigner Dagny Drage Kleiva har fylt hovedscenen på Trøndelag teater med fargerike madrasser. Et mykt og godt landskap, og madrassene brukes også som rekvisitter. De blir skjulested det går an å gjemme seg bak, og i madrasseldoradoet finnes skjulte inn- og utganger for skuespillerne.

Når handlingen foregår i Hundeland, dekkes madrassene av hvite dyner som illuderer snø og kaldt, det gir et dempet uttrykk fra en tilværelse der alle lyder pakkes inn i vatt. Det er en morsom scenografi. Bakerst, på en opphøyd del av scenen, sitter firemannsorkesteret. De deltar også som karakterer i forestillingen.

Romani

Pavlovics musikk er inspirert av romanikulturen. Den illustrerer handlingen godt, og bringer også handlingen nærmere romfolk-problematikken.

Likevel ligger enkelte av sangene i et leie som ikke er optimalt for en del av sangerne. Flere nummer ligger relativt dypt, og det gjør det vanskelig å komme gjennom med teksten.

Stjele og dele

I Hundeland møter vi først og fremst labradoren (Herbert Nordrum) og valpen hans (Marianne Meløy).

Påfuglmor appellerer til medmenneskeligheten hos far og valp, og de velger å gi tid, penger og hjelp til påfuglene. Som igjen tømmer kontoen deres. Det er urettferdig.

Samtidig sier påfuglene «Det er ikke vi som stjeler, det er dere som ikke deler». Så da får det bli med det. Og både barn og voksne i salen får noe å tenke på.

Fra hjertet

Tønnessens suksessforestilling «Rock`n`roll Wolf» ble raskt satt opp på flere andre norske teatre etter premieren ved Trøndelag teater. Denne forestillingen fortjener samme oppmerksomhet.

Den er jobbet frem fra hjertet og viker ikke når tematikken blir vanskelig. Tiggere er blitt et vanlig syn mange steder i Norge, og barn som møter dem gjør seg helt sikkert sine tanker.

Påfuglen er en modig musikal. Den burde flere barn i Norge få mulighet til å se.