Torsdag 9. juni opnar Nasjonalbiblioteket utstilling om den populære detektivserien av Jo Nesbø. I år er det 25 år sidan den første boka vart gitt ut, og i haust kjem den trettande boka ut.
– Harry har utvikla seg gjennom de erfaringane han har hausta i løpet av serien, og sikkert også ved at eg er blitt 25 år eldre, seier Jo Nesbø.
Serien er omsett til meir enn 50 språk og distribuert i 180 land rundt omkring i verda.
– Harry Hole har teke plass som ein litterær figur i vår moderne kulturhistorie, seier direktør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket, Eline Skaar Kleven.
Utstillinga skal stå gjennom sommaren, og ho håpar det kan gi utanlandske turistar ein god inngang til å lære om det norske samfunnet.
Den nye og utvidede leserundersøkelsen fra 2022, utført for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen viser at lesingen går noe tilbake, samtidig som folk opplever det motsatte. Andelen som leser, og kjøp av bøker er stabilt.
I den nye leserundersøkelsen svarer like mange som for to år siden (83 %) at de leste minst en bok i fjor, men i snitt leste vi omtrent to bøker færre enn for to år siden. En firedel i befolkningen er stor- eller superlesere og leser mer enn en bok i måneden, mens 17 prosent oppgir at de ikke leste bøker i det hele tatt i 2021. Fordelt på kjønn og alder viser tallene for bøker lest/lyttet til siste året at eldre aldersgrupper leser mer enn de yngre, og at kvinner leser mer enn menn fra 20 år og oppover.
Fram til nå har ikke samisk kunst vært sterkt representert i museets samling. Kurator Randi Godø tar selvkritikk på det hittil manglende fokuset Nasjonalmuseet har hatt på samisk kunst.
– Vi har nok våknet litt mer opp, som jeg ser det, sier Godø.
Hun sier at det samiske for dem har befunnet seg i en slags blindsone, men at de nå internt har dreid fokus over på at samisk kunst også er en naturlig del av samtidskunsten i Norge.
