Av Leif Ekle
Unni Lindell
«Orkestergraven»
Aschehoug 2005
Drapsofferet i Unni Lindells nye bok heter Siv Ellen Blad, hun jobber på posten, men er også frilansmusiker - bratsjist.
Den siste kvelden hun lever tilbringer hun i orkestergraven på Den Norske Opera under forestillingen «Svanesjøen». Hun bor fint nok, i foten av Holmenkollåsen, sliter med penger og huslån etter at mannen har flyttet ut. Smykket rundt halsen hennes tar morderen med seg.
Et knivdrap ved trikkelinjen på Vinderen - ikke altfor langt på natt - det burde kanskje ikke by på alt for store vanskeligheter for Cato Isaksen og hans folk, men i Lindells plott baller det hele seg til. Mulighetene er mange. Noen løsninger forførerisk nærliggende.
Krim på sotteseng
Ganske lenge får «Orkestergraven» en bortskjemt leser til å tenke dystre tanker om politiromanens snarlige død - på sotteseng. Uansett hvor interessant historien og personene som befolker den burde være, klarer teksten bare delvis å formidle dem til levende størrelser. Det er mest i psykologien det skorter, og i Lindells hang til overtydelige bilder og smør-på-flesk-setninger.
Opptakten til en observasjon, beskrivelsen av en fornemmelse, en stemning kan være både vàr og fin, helt til forfatteren slår det hele i hjel med unødvendigheter eller omstendelighet. Om årsaken er slapp redigering eller mistillit til leseren, vet jeg ikke.
Bryet verdt
Allikevel - etter hvert som transportetappene er unnagjort, en forutsigelig mengde innsikt i Isaksens kronglete privatliv er avlevert og en del til dels søkt kriminalteknisk prøving og feiling er tilbakelagt, begynner noe å skje.
Det viser seg at Unni Lindell har en historie hun vil fortelle, hun har til og med noe viktig å si. Om hvordan tap av barndom og uskyld gjennom voksne menneskers uendelige uforstand kan fortvile og knuge et ungt liv. Hva som kan skje når avstanden til de andre, til normaliteten blir for stor.
På sannsynlighetens marked er det nok vanskelig å få solgt en del av Cato Isaksens unnlatelser og feilgrep mot slutten. Det forhindrer ikke at den siste tredelen av «Orkestergraven» er såpass spennende og etter hvert menneskelig givende, at boken er bryet verdt - i alle fall for de mange trofaste leserne.
Kulturnytt, NRK P2, 23. september 2005
Lyd og video
- Lindell, Unni
- Anmeldelse av «Orkestergraven»
- Bokanmeldelser
- Anmeldelser romaner/noveller
- Unni Lindell
Lenker