Caprino var født 17. februar 1920 i Oslo. Han begynte som møbelsnekker i farens verksted. Da han klarte å lage et mekanisk system av leddede bevegelsesarmer som gjorde dukker "levende" uten de velkjente marionette-trådene, fikk han idéen til dukkefilmene. Liksom møbelverkstedet hadde vært et familieforetak, ble dette også en beskjeftigelse for familien. Moren, Ingeborg Folkestad, sydde nemlig dukkeklærne. Ivo Caprino hadde lært seg bruken av kamera i Paris, og fotograferte dukkefilmene selv.
Gjennombrudd i Venezia
Den første dukkefilmen, "Tim og Tøffe", kom i 1948. Men først da Ivo Caprino oppdaget den norske eventyrskatten og laget "Veslefrikk med Fela" i 1952, fikk han sitt store gjennombrudd både i Norge og internasjonalt.
Filmen fikk førstepris som beste barnefilm ved
filmfestivalen i Venezia.
H.C.Andersen
Enda en eventyrverden åpnet seg for Caprino da han ble invitert til å lage dukkefilm av H.C.Andersens "Den standhaftige tinnsoldat" til forfatterens jubileum i 1954.
Da Caprino også høstet fra Torbjørn Egners diktning, og laget tannpussefilmen om "Karius og Baktus" (1955), ble han et kjent navn for alle norske skolebarn. Denne filmen er også en gjenganger hos barn i fjerne verdensstrøk som de Arabiske Emirater og Asia - og altså en av Caprinos mange internasjonale suksesser.
Flåklypa Grand Prix
Ivo Caprino laget drøyt tjue dukkefilmer. Alle korte. Kjære og velkjente er dukkefilmene etter Asbjørnsen og Moes eventyr; "Askeladden og de gode hjelperne (1961), "Reveenka" (1961) og "Sjuende far i huset" (1966). Da fjernsynet kom i 1960, fikk Ivo Caprino i oppdrag å lage en figur som kunne opplyse og forklare folk om det nye mediet. Det ble "Televimsen", og for første gang laget han en animasjonsfigur med "bilde-for-bilde"-teknikk. Den første helaftens dukkefilmen han laget, var Kjell Aukrusts historie om racerbilløpet mellom Reodor Felgen og Rudolf Blodstrupmoen, "Flåklypa Grand Prix" (1975).
Den allestedsnærværende Ivo Caprino var med i alle ledd i produksjonen. Han jobbet med manus sammen med Kjell Aukrust og Kjell Syversen, han fotograferte deler av filmen og hadde regi og klipp.
"Flåklypa Grand Prix" er den største kinosuksess noensinne her hjemme. Før relanseringen av filmen og det nykonstruerte dataspillet for CD-ROM, var det bare i Norge solgt 3 millioner billetter til denne filmen. (Data-spillet laget han i samarbeid med sønnen, Remo, og barnebarnet, Mario.)
Selvhjulpen på Snarøya
Ivo Caprinos produksjoner ble laget på hans store verksted på Snarøya utenfor Oslo. Her engasjerte han seg på alle plan. "Flåklypa" var hans egen produksjon, og han foresto selv det internasjonale salget av filmen de første årene. "Flåklypa Grand Prix" er solgt over hele verden, fra Brasil til Japan.
En spillefilm
Ivo Caprino laget, i tillegg til animasjonsfilmen "Flåklypa", en spillefilm. Det var "Ugler i mosen" (1959), med Lille Grete (Grete Kausland) i hovedrollen, og Turid Balke og Sverre Hansen som hennes foreldre. Filmen bygget på Finn Havrevolds arnebok, "Marens lille ugle", og hadde to animerte figurer med i filmen; Marens ugle og en illsint liten nissefar. Han har også laget reklamefilm og dokumentarfilm.
Ærespris
I 1995 fikk Ivo Caprino Æresamanda sammen med sin samarbeidspartner gjennom 45 år, Bjarne Sandemose. Sandemose har betydd svært mye for Caprinos filmproduksjoner og har bl.a. konstruert og bygget "Il Tempo Gigante". Caprino og Sandemose bygget opp et Caprinoland ved Hunderfossen eventyrpark nord for Lillehammer, og har bygget "supervideografer" både på Hunderfossen, inne i Nordkapp-platet og ved Norsk Bremuseum. Der kan man se storslagne naturfilmer ved hjelp av 5 synkroniserte videoprosjektører. Hans nyeste prosjekt var å lage tilsvarende storslagne undervannsfilmer i Norge.
Ivo Caprino fikk Filmkritikerprisen i 1956, AAmot-Statuetten i 1967 og Norsk Kinoforbunds pris i 1975.
Av Lisa Kristin Strindberg, 9.januar 2001
Bearbeidet for nett av Kristin Vold