Nyhetsboom for ungdommer i koronakrisa

Nordmenns medieforbruk har satt rekord på rekord etter at koronakrisen kom til landet 12. mars. Aller størst er økningen blant de unge.

Ungdom ser mer på nyheter

NYHETSGLADE SKATERE: Maria Hilde og Alva Knutsen Seterdal koser seg i skateparken på Marienlyst i Oslo. Men de forteller at de følger nøye med på nyhetene, etter koronaen kom til Norge.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I en skatepark på Marienlyst i Oslo holder ungdommer på med nye triks og stunt i vårsola. Men, det går ikke på bekostning av at de får med seg hva som skjer i nyhetsbildet.

Ungdom skater

SKATER: Rasmus Fjeldheim Dale både skater og leser nyheter.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Hvor mye jeg følger med er vanskelig å si, men det er flere timer om dagen jeg sitter og følger med. Jeg er jo nysgjerrig. Det er interessant å se hvordan det utvikler seg i Norge og resten av verden, sier Rasmus Fjeldheim Dale.

– Man vil jo gjøre de rette tingene for å stanse smitten. Og det er veldig spennende hvordan samfunnet blir påvirket av dette, og hvordan de forskjellige landene takler det, sier Maria Hilde.

VG med rekordtall

VG hadde over en halv million unge i aldersgruppen 15–24 år innom forsiden 12. mars, da koronakrisen kom til landet og Erna Solberg «stengte» Norge.

Det er ny rekord. Også ukene etter har den unge nyhetstrafikken hos VG vært langt høyere enn normalt, med 300.000 daglige lesere på nett.

Øyvind Brenne

UTVIKLINGSREDAKTØR: Øyvind Brenne i VG sier at 500.000 nordmenn mellom 15 og 24 år var på VGs forsida 12. mars. Det markerte en tydelig økning i ungdommers konsum av nyheter.

– Dette viser at unge folk har et behov for å oppdatere seg når store ting skjer. De er ikke som tradisjonelle nyhetslesere, så derfor er det viktig at de blir oppdatert og forstår det som meldes, sier utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne.

Og han legger til:

– Unge er spesielt interesserte i selve hendelsesnyheten. De er en kresen målgruppe og har helt andre krav til historiefortelling enn generasjonene før.

– Tenåringer ser oftere på Dagrevyen

Tall fra NRK viser en økning på 33 prosent i bruken av alt NRK-innhold i aldersgruppen 10–19 år etter koronakrisen kom. Det er størst økning av alle aldersgrupper.

I aldersgruppen 20–29 år er økningen 27 prosent.

– Normalt så er det de eldre som ser mest på nyheter, men nå ser vi at den sterkeste veksten faktisk er blant de yngre. Tenåringer ser nå mye oftere på Dagsrevyen og nyheter på TV 2, forteller forskningssjef for medier i Kantar, Knut-Arne Futsæter.

Tror på trofast følgerskare

Knut-Arne Futsæter

FORSKNINGSSJEF: Knut-Arne Futsæter syns det er spennende at det er de unge som står for den største økningen når det gjelder å konsumere nyheter, både på TV og nett.

Foto: Kantar

Futsæter forteller videre at ungdommen har flokket seg rundt nyhetstjenestene til VG, NRK og Dagbladet, og at de har økt konsumet i forhold til de eldre gruppene.

Han tror nå de unge kan bli trofaste nyhetstittere, også etter koronakrisen.

– Det kan hende at de unge, som på en måte har forlatt TV-mediet i stor grad de siste årene, har sett verdien av det å se på Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene, og få en redaksjonell og tillitsfull oppsummering av de viktigste nyhetene, forteller Futsæter.

– Veldig positivt

Det sier ungdommen seg enig i.

– Det har kanskje har blitt en vane for de fleste å sjekke nyheter om morgenen og kvelden, fordi man har gjort det over en så lang tid, sier Maria Hilde.

Og på spørsmål om det er positivt at de unge konsumerer mer nyheter, svarer ungdommen:

– Jeg tenker det er veldig positivt, men jeg tenker også at det kan være litt negativt dersom man følger med altfor mye. Det skal nok mye til for de fleste, men man kan bli litt sånn overparanoid også når man skal sjekke hele tiden.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 14.07.2020
8984
Smittet
7
Innlagt
253
Døde

Kulturstrøm

  • Lager et eget kart for kystkulturen

    Et eget kystkulturkart skal sørge for at viktig historien ikke går i glemmeboka hos nye generasjoner. I Risør har alltid trebåtbygging og kystkultur stått sterkt: