Postgirobygget – Sommer på jorda
Postgirobygget på Postgirobygget. Foto: Promo.
Ny singel fra Postgirobygget i forbindelse med uutgivelsen av dobbelt samle-CD-en Best av alt. Sommer på jorda er en akustisk og rolig sommersang med tekst av Jan Vincents Johansen og melodi som vanlig av sanger Arne Hurlen. God stemning, forsiktige strykere og et komp som kler låten mye bedre enn det rockekompet Postgirobygget aldri fikk til på sine CD-er.
Annie Lennox – Bare
Annie Lennox er ute med ny soloplate. Foto: Promo.
”Alle” husker Annie Lennox fra Eurythmics, et av 80-tallets mest vellykkede band som fortsatt tåler gjenhør. Solo har hun hatt en mer problematisk karriere. Uten Dave Stewarts magi ble hun en av mange vokalister, riktignok med litt mer klasse enn de fleste. Bare er hennes fjerde solo-CD, den forrige kom i 1995. Fortsatt er låtene og produksjonen preget av et svevende lag av vokal og stryklignende lyder oppå et markert 80-tallskomp. Det er i og for seg ikke et mål at alt skal utvikles hele tida,men det hadde vært ok med flere låter som utmerker seg enn det er her. Pavement Cracks er bra, likeledes Erased. En ting som ikke er bra er at CD-en har kopisperre, den gikk derfor ikke å spille av på hverken Mac-en eller bilstereoen min.
Steely Dan – Everything Must Go
Steely Dan får åtte av ti av Per Ole Hagen. Foto: Promo.
Her kommer den andre studio CD-en på denne siden av tusenårs-skiftet fra Donald Fagen og Walter Becker. Den forrige, Two Against Nature kom i 2000, tjue år etter Gaucho. Steely Dan er et 70-talls produkt, men de laget plater med en lydproduksjon som dannet skole og pekte langt fremover. Spesielt Aja og Gaucho låter fortsatt friskt og moderne over 20 år etter. Everything Must Change er et deilig gjenhør med de to eldre herrene. De er fortsatt lett kyniske på vegne av mannen og menneskeheten, og musikalsk er de på topp. De har alltid hatt meget gode musikervenner, nå har de tydeligvis fått nye som har gått i Steely Dan-skolen. Hvis vi skal gå i detaljer, har plata en noe tørrere produksjon enn de tidligere. På mange måter minner den mer om Donald Fagens soloplate The Nightfly fra 1982 enn de tidligere Steely Dan-platene. Personlige favoritter er The Last Mall, Things I Miss The Most og Blues Beach.