Ny verden for norsk film

Ny avtale skal løfte flere norske filmer til et internasjonalt nivå.

Bastøy

Fra filmen 'Bastøy'.

Foto: Agnete Brun

- Norge er i ferd med å vedta en konvensjon som vil bety en åpning mot det internasjonale markedet, forklarer leder i Norsk filminstitutt, Nina Refseth.

Nina Refseth

Fornøyd: Nina Refseth

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Konvensjonen heter "Den europeiske konvensjon om samproduksjon om film", og gjør det enklere for filmprodusenter å motta filmfinansiering fra andre medlemsland.

- Dette gir norske produsenter helt nye muligheter, sier en forrnøyd Refseth til NRK.

Konvensjonen er til nå undertegnet av 39 land, og nå blir Norge nummer 40.

Alt som mangler er en underskrift fra kulturminister Trond Giske, og den vil trolig komme allerede før sommeren, opplyser Kultur- og kirkedepartementet, til NRK.

Trond Giske

Skal signere: Trond Giske

Foto: Holm,Morten / SCANPIX

Norsk filmfond og Norsk filminstitutt har jobbet i flere år for å få igjennom dette ønsket.

- Det blir lettere for norske filmer å samprodusere med andre land, og det blir lettere for andre land å samproduser med Norge, sier Nina Refseth.

Hvis en norsk film for eksempel skal produsere ti prosent av filmen i Tyskland, kan de motta ti prosent av støtten fra Tyskland, forklarer hun.

Ved siden av de økonomiske fordelene tror Refseth avtalen også vil heve nivået fordi man oftere jobber i et internasjonalt miljø, og da må man holde seg på et internasjonalt nivå.

Eksempelet "Bastøy"

Et eksempel på en norsk filmproduksjon, som utnytter at Norge nå vedtar filmkonvensjonen, er "Bastøy".

- Ti prosent av filmen, skal finansieres av franske midler, forteller produsent, Karin Julsrud.

- Disse pengene hadde vi ikke fått dersom franskmennene ikke hadde vært overbeviste om at Norge tiltrer denne konvnesjonen, før vi begynner å filme i Frankrike, forklarer hun.

Bastøy har et budsjett på 48 millioner kroner, og har mottatt 16 millioner i norsk støtte.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.