Hopp til innhold

Hyllet og kritisert for «fargeblind casting»

Manusforfatter Bahareh Badavi digger «Bridgerton», men mener man må huske å fortelle mangfoldige historier.

Golda Rosheuvel

Golda Rosheuvel spiller Dronning Charlotte i Netflix-suksessen «Bridgerton».

Foto: LIAM DANIEL / NETFLIX

Nå kan «Bridgerton»-fansen juble over at tredje sesong er klar.

Den nye sesongen har, i løpet av sine første levedager, sust inn på førsteplass på Netflix sin globale topp 10-liste.

Men serien skaper fortsatt debatt fordi den viser frem aristokratiet i England på 1800-tallet i alle slags hudfarger.

Skuespillere med mørk hud spiller dronninger og hertuger, mens flere av tjenestefolkene er lyse i huden.

En dronning med brun hudfarge og enorm parykk, med to hoffdamer bak med små hunder

Rosheuvel som Dronning Charlotte i sesong 2 av «Bridgerton».

Foto: LIAM DANIEL/NETFLIX

«Bridgerton» blir både hyllet og kritisert

Serien har blitt hyllet for mangfoldig cast av filmkritikere og kommentatorer i blant annet VG, Daily Mail og New York Times.

Skuespiller Ellen Bendu synes castingen i «Bridgerton» er forfriskende:

– Personlig er jeg lei av at det bare skal være retraumatiserende historier om det å være mørkhudet eller minoritet. Som om det å være mørk bare skal ses i lys av tragedie, sier Bendu og legger til:

– La oss for Guds skyld få lov til å speile oss i noen fine, fantastiske fantasihistorier vi òg!

Ellen Bendu

– Forfriskende, sier skuespiller Ellen Bendu om «Bridgerton».

Foto: Rikke Lillelien / NRK

Men i filmbransjen både internasjonalt og her hjemme finner vi kritikere som mener serier som «Bridgerton» kan gi folk et galt inntrykk av historien.

I New York Times skriver filmskaper Kabir Chibber at serien kan skape et inntrykk av at verden var en multikulturell drømmeverden på 1800-tallet.

Det er ingenting galt med å drømme om ting som aldri har vært, men vi bør ikke bruke den kraften til å late som at det ikke skjedde dårlige ting, skriver han.

BRIDGERTON: Hovudrollene Simon (Regé-Jean Page) og Daphne (Phoebe Dynevor).

Simon og Daphne var hovedrollene i den første sesongen.

Foto: NETFLIX

Manusforfatteren Bahareh Badavi er delvis enig med Chibber.

Samtidig mener hun det er underlig at folk reagerer på «Bridgerton».

– For hvis du ser på Game of Thrones så er det hvitt flagrende hår, lilla øyne og vi flyr på drager. Vi godtar det. Men så fort vi har en rik, sort mann i en rolle, så synes vi det er litt rart.

Hun mener man står i større fare for å sminke til historien med serier som prøver å være mer virkelighetsnære.

Bahareh Badavi

Manusforfatter Bahareh Badavi mener «Bridgerton» lykkes med castingen sin.

Foto: Rikke Lillelien / NRK

Ofte blir begrepet «fargeblind casting» brukt om «Bridgerton», men Ellen Bendu mener ikke det er rett begrep å bruke om serien:

– Jeg tror ikke på at de som har laget Bridgerton, har vært fargeblinde. Jeg tror de vet akkurat hva de har gjort, og at det er gjort veldig bevisst. Og jeg mener at det er viktigere enn å være fargeblind.

Netflix Diversity Report

Daphne og Simon i første sesong av Bridgerton.

Foto: Liam Daniel / AP

Mener «fargeblind casting» ikke er nok

Bahareh Badavi mener ikke det største problemet med «fargeblind casting» er at man fordekker historien.

Derimot er hun redd det kan bli en hvilepute for film- og serieskapere.

– Det kan oppleves som en måte å unngå å skrive de autentiske mangfoldshistoriene som finnes der ute.

Fortsatt er det svært få karakterer som spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn på norsk film, konkluderer en rapport fra NFI publisert i mars i år.

Norsk-ish Stemningsbilde NRK TV

Manusforfatter Bahareh Badavi har tidligere laget serien «Norsk-ish». Hun ønsker seg flere mangfoldshistorier på skjermen.

Badavi ønsker seg ikke bare flere flerkulturelle på skjermen. Men mener også flere historier med minoritetsperspektiv må fortelles.

Det er ikke nok å plassere skuespillere som er mørke i huden inn i såkalte «hvite historier», mener hun:

– Vi har også en historie, og den er også verdt å fortelle.

Kunne Tajik blitt spilt av en hvit skuespiller?

Det siste året har «Makta» blitt brukt som et norsk eksempel på «fargeblind casting».

Nader Khademi spiller tidligere AP-leder Einar Førde. Manish Sharma har rollen som Ivar Leveraas, og Shana Fevang Mathai er journalist Eva Bratholm.

Makta - stemningsbilde - NRK TV

«Makta» blir brukt som norsk eksempel på fargeblind casting. Nader Khademi (i forgrunnen) har fått mye oppmerksomhet for rollen som Einar Førde.

Produsent for serien, Vilje Kathrine Hagen, er heller ikke fan av begrepet «fargeblind casting», og sier de hadde en overordnet tanke om å ha en mangfoldig cast.

Nettopp fordi vi blander sammen 70-tallet og nåtiden, kjentes det mest riktig at dette også ble gjenspeilet i castingen.

I «Makta» følger vi Arbeiderpartiet på 70-tallet.

Politikerne går i klær fra den tiden, samtidig kan man se Foodora-syklister og Operaen (sto ferdig i 2008) i bakgrunnen.

Makta - stemningsbilde - NRK TV

Kathrine Thorborg Johansen og Manish Sharma i rollene som Gro Harlem Brundtland og Ivar Leveraas i «Makta».

Badavi synes «Makta» lykkes med sin måte å caste på, av samme årsak som «Bridgerton»:

– Jeg tror det handler om det premisset du lager. Altså den kontrakten du har med publikum om hva slags type serie du lager.

I en kommentar om fargeblind casting i «Makta» spør Aftenpostens Frank Rossavik: Kan en ung, blond skuespiller fra Østfold spille Hadia Tajik i en senere sesong av Makta?

Bahareh Badavi mener at det hadde blitt feil.

– Grunnen til at det fungerer andre veien er at det åpner for at en ny del av bransjen blir inkludert, sier hun og fortsetter:

– Det finnes altfor få muligheter for oss som det er. Så hvis vi skal bli tatt fra oss de historiene som faktisk er våre, så er det noe som skurrer for meg.

Kulturstrøm