Interessant roman, slett oversettelse

Tretten år etter den prisbehengte debutromanen «Hvite tenner», kommer jamaicansk-britiske Zadie Smiths fjerde roman, «NW». En besynderlig oversettelse truer med å ta livet av hele romanen.

Zadie Smith

Zadie Smiths forrige bok, «Om skjønnhet», foregikk i USA. I den nye romanen gjøres det allerede i tittelen klart hvor forfatterskapet hører hjemme. «NW» henspiller på Londons postnummersystem og de nordvestlige delene av byen – nettopp med adressekoden NW. Vi er tilbake i Zadie Smiths eget oppvekstmiljø: Hovedtyngden av fortellingen er lagt til den innvandrertunge arbeiderklassebydelen Willesden og et kommunalt boligkompleks der utdanning er eneste vei ut - hvis man da ikke velger den brede vei, den som går bratt nedover.

Klassereisens fristelser

I dette miljøet vokser de opp, de nære venninnene og hovedpersonene Leah og Natalie, to jenter som skaffet seg utdanning, og de mer perifere Felix og Nathan, unge menn som aldri fikk taket på verden. Leahs irske bakgrunn, gjør henne oppskriftsmessig blek og rødhåret. Natalie er jamaicansk og svart, men ikke stolt – fornavnet er et hun erstatter dåpens Keisha med på veien mot advokatbevilling og et liv i antatt trygg avstand fra oppveksten.

Tematikk

Akkurat som romanen er delt i flere atskilte deler, har Zadie Smith tatt i bruk stil- og fortellergrep som varierer sterkt og samtidig gir en nokså uvanlig vei til oppbyggingen av bokens karakterer: Leseren hverken har eller kan ha et fullstendig bilde av dem før størstedelen av boken er tilbakelagt. Elementer og tematikk, legges på hverandre stykkevis. Det er etnisitet, religion, tilhørighet, tilpasning og integrering. Oppdrift og livsvilje mot lojalitet. Hvem og hva menneskene er, for seg selv og hverandre? Hva gjør oss til hele individer, hva betyr «personlighet»?

Tett tekst våger mye

I den første delen, viet Leah, møter leseren en tett tekst, på grensen til det eksperimentelle, der setninger bites av både foran og bak og dialogene har tankesprang og digresjoner inkludert. Leseren drives inn og ut mens samtalen pågår og personene assosierer. Språklig er det denne delen som risikerer mest og den som tydeligst demonstrer Zadie Smiths velutviklede ører og øyne for hvordan mennesker forholder seg til og tenker om hverandre. Det er springende og fragmentert lesning, men Smiths dyptgående interesse for medmenneskene trekker leseren inn.

Episodisk

I det historien skal fortelles fra Natalies side, skifter språk og fortellergrep helt og det hele fremstilles i 185 kortfattede episoder som strekker seg fra Keisha redder Leah fra å drukne som smårolling til nåtid livet igjen butter i mot for en velutdannet, svart, kvinnelig advokat med barn og mann i bank.

Slett oversettelse

«NW» har mye å by den interesserte leseren - såvel i form som i innhold. Det knytter seg allikevel en del problemer til sammensetning og helhet – ikke minst mangler begrunnelse for en av bokens hoveddeler: Fortellingen om Felix, en ung mann fra boligkomplekset som har jobbet seg ut av stoffhelvetet, men møter sin skjebne like fullt, kunne fått et like godt liv på egne bein og i en annen sammenheng .

For en norsk leser er imidlertid Kari og Kjell Risviks oversettelse det største hinderet. Det er ikke ofte en leser presenteres for et så slett stykke arbeid. Feil, misforståelser og absurdideter er nærmest stablet på hverandre. Denne anmeldelsen er derfor i hovedsak basert på originalen.

Les Leif Ekles kommentar om nye oversettelser her

Kulturstrøm

  • Judi Dench ber om penger

    En håndskrevet minibok av Charlotte Brontë legges ut på auksjon i Paris neste uke. Nå ber skuespiller Judi Dench og flere kjente forfattere folk om å bidra med penger til å skaffe boka til Brontë Parsonage Museum, hvor den skal kunne ses av alle. Det skriver The Guardian. Man regner med en minimumspris på £650 000 (nær 7 millioner kroner). Brontë, som ble kjent for romanen «Jane Eyre», skrev denne boka i 1830, da hun var 14 år. Manuskriptet er på 35mm x 61mm og inneholder tre håndskrevne fortellinger.

    Dame Judi Dench i San Sebastian
    Foto: ANDER GILLENEA / AFP
  • Derfor ble livet hans blues

    På søndag spilte noen av de beste av Norges bluesartister konsert i Royal Albert Hall i London. Norwegian Blues Adventure, het konserten, som blant annet samlet Vidar Busk, Knut Reiersrud og Bjørn Berge. Kapellmester for kvelden var Amund Maarud. Han forteller til Kulturstripa at han har spilt blues siden han gikk ut av barnehagen.

    Amund Maarud