Oscarvinner fikk hjelp fra norske journalister til Poppe-film

I filmen «Tusen ganger god natt» er krigsfotografen Rebecca (Juliette Binoche) ute på et farlig oppdrag. Hun tar for store sjanser, og ender opp med å bli skadd.

Hjemme i Irland har hennes nærmeste gått lei av å bekymre seg for Rebeccas liv og helse, og hun blir nødt til å gjøre et svært vanskelig valg: Jobben eller familien.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i mange av dilemmaene i filmen. Blant annet at man har en ekstrem lidenskap for noe som krever mye, samtidig som man ønsker å være til stede for barna sine, sier Juliette Binoche til NRK.no.

Filmen er i stor grad basert på regissør Erik Poppes egne erfaringer. På åttitallet leverte han bilder til både VG og Reuters, for dem fortalte han blant annet historier fra borgerkrigen i Angola og flyktningleirer i Libanon.

For den oscarvinnende skuespilleren Juliette Binoche var det avgjørende at Poppe selv hadde jobbet som fotograf i konfliktfylte områder.

– Jeg ville prøve å forstå hvordan en person er i stand til å ta en slik risiko. Det var ganske uforståelig for meg, forteller Binoche.

Hun fikk sitt gjennombrudd med filmen «Tilværelsens uutholdelige letthet» i 1988, og har siden da blitt en av verdens ledende og mest respekterte skuespillere. Av filmregissør Erik Poppe blir hun omtalt som en av verdens to-tre fremste karakterskuespillere.

For mange er Binoche kjent fra filmer som Kieslowskis filmtrilogi: «Blå», «Hvit» og «Rød», «Sjokolade» eller «Den engelske pasienten», som hun også vant en Oscar for.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Kontaktet norske journalister

Da Juliette Binoche skulle finne svaret på hvorfor enkelte er villige til å risikere sitt eget liv for å fortelle historier, sanket hun erfaringer fra flere enn Erik Poppe. Av regissøren ble hun også henvist til andre.

– Jeg sendte Juliette i retning av flere personer. En av dem var den amerikanske fotojournalisten Lynsey Addario, men også norske Pål Refsdal og Sidsel Wold. Det var viktig for meg at Juliette Binoche fikk stilt alle spørsmålene sine, ikke bare til meg, men også til andre som har levd på denne måten, sier Poppe.

Felles for dem alle er at de har dekket krig og konflikt over mange år. Lynsey Addario har jobbet som fotojournalist i land som Afghanistan, Irak, Kongo og Haiti.

Frilansjournalist Pål Refsdal har også rapportert fra flere konfliktområder og endte opp med å bli kidnappet av Taliban i 2009.

Sidsel Wold har jobbet som utenriksreporter i en årrekke, og har også vært Midtøsten-korrespondent. Hun har blant annet dekket krigen i Libya og den såkalte «grønne revolusjonen» i Iran i 2009.

– Sidsel Wold var til stor hjelp, hun har en sønn og har vært borti mange av de samme dilemmaene som hovedpersonen støter på i filmen, forteller Poppe til NRK.no.

• Les også: Filmpris til «Tusen ganger god natt»

Dårlig mor

Hun har riktignok ikke jobbet som krigsfotograf, men som Midtøsten-korrespondent, utenriksreporter og mor har også Sidsel Wold vært nødt til å forholde seg til to forskjellige virkeligheter: én hjemme i Norge, og en ute på jobb.

– Jeg har alltid kjent en veldig dragning mot å jobbe ute, og jeg har vært lidenskapelig opptatt av arbeidet mitt. Samtidig har man en familie hjemme som man alltid har dårlig samvittighet for. Og mange ser på deg som en dårlig mor, fordi du utsetter deg selv for fare, forteller Sidsel Wold til NRK.no.

Spagatøvelsen mellom arbeid, anseelse og et rolig familieliv er også et viktig tema i «Tusen ganger god natt».

Derfor hadde Juliette Binoche mange spørsmål da hun møtte Sidsel Wold over Skype mens filminnspillingen foregikk i Irland. Blant annet om hvordan det var å være mor på jobb i et konfliktområde. Og hvordan det var å komme hjem igjen etterpå.

Og Wold fortalte om kontrastene mellom hjemme- og jobblivet.

– På mange måter kan det være komplisert å komme hjem. Man har sett så mange med svært vanskelige liv der ute, og så kommer man hjem til familien som har et veldig godt liv. Og i det normale livet virker folks problemer så små, når du har sett elendigheten. Jeg kjenner meg godt igjen i mange av dilemmaene som Rebecca (Juliette Binoche) har i filmen, forteller utenriksjournalisten til NRK.no.

• NETT-TV: Dagsrevyen – Stjerneskuespiller fikk norsk hjelp
• Les også: En drøm for meg å få med Juliette

Artikkelen fortsetter under bildet.

Å ikke finne fram i eget kjøkkenskap

Også de hverdagslige utfordringene ble samtaletema for Wold og Binoche.

– Det gjelder alt fra ikke å vite hvor ting befinner seg i huset, til ikke å ane hva som skjer på skolen til sønnen min.

Binoche brukte de ulike samtalene til å utvikle både filmen og sin egen karakter.

– Det var ikke slik at jeg ikke trodde på filmen slik manuset var skrevet. Men enkelte scener trengte å utvikles videre. De måtte være enda mer konkret. For å få den nødvendige substansen brukte jeg informasjonen fra bakgrunns-samtalene med journalister og fotografer. Og Erik var hele tiden åpen for denne prosessen, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Også Poppes dilemma

Filmen er troverdig gjennom en utenriksjournalists øyne.

– Dette er en film som kan treffe mange. Alle de som er mye borte fra familien fordi de har en jobb de er oppslukt av. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i filmen. Særlig det at man alltid har dårlig samvittighet, forteller Sidsel Wold til NRK.no.

For regissør Erik Poppe ligger «Tusen ganger god natt» også tett opp til hans eget liv. Ikke bare slik det utspilte seg som pressefotograf på 80-tallet, men også i dag.

– Jeg har jobbet mye ute og har vært borte fra familien i lengre perioder.

– Men ikke i konfliktområder?

– Jo, også i konfliktområder de siste årene. Uten at det har vært noe jeg har snakket veldig høyt om til norske journalister. Men nå er det kommet til et punkt hvor jeg må bestemme meg om det er noe jeg kommer til å fortsette med.

Akkurat som Rebecca må i «Tusen ganger god natt».