Norsk OL-medalje i arkitektur sporløst forsvunnet

Forrige onsdag fektet Bartosz Piasecki seg fram til OL-finalen og inn i norske sportshjerter. I et medaljeslunkent mesterskap sett med norske øyne er sølvmedaljen hans et både gledelig og overraskende lyspunkt.

Mer overraskende er kanskje OL-sølvet vi tok i arkitektur for nesten hundre år siden.

Fra 1912 til 1948 ble det nemlig delt ut OL-medaljer i kunstneriske grener, og både musikk, skulptur, litteratur, maleri og arkitektur var representert. Kriteriet var at verkene skulle være inspirert av sport.

Lykkes med OL-sølv

Sommeren 1920, før OL i Antwerpen, oppdaget arkitekt Holger Sinding-Larsen at det skulle være en konkurranse i arkitektur. Fra før hadde han tegnet både Vålrerenga kirke, Botanisk- og Zoologisk museum og Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo. Han vant også gullmedalje under verdensutstillingen i Paris i 1900.

I raskt tempo tegnet han ferdig sitt bidrag og sendte inn. Dette holdt til en sølvmedalje i OL.

«Først i midten av juni iaar fik jeg nemlig rede paa at Olympiaden ogsaa omfattet konkurranse i arkitektur, indskrænket til anlæg for idræt. Det hele maatte - for overhodet at komme i betragtning - senest være Olympiadekomiteen i Brüssel i hænde inden 31. juli. Dette lykkedes ogsaa» skrev arkitekten selv etter triumfen i magasinet Byggekunst.

SE VINNERSKISSENE FRA 1920: Byggekunst

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vinnerutkastet ble aldri realisert

– Dette har ikke hendt noen norsk arkitekt hverken før eller siden. Han var en arkitekt med betydelig praksis i Norge og andre steder i landet, og hadde virkelig hatt viktige oppgaver, sier leder i Fortidsminneforeningen, Elisabeth Seip.

Sinding-Larsen vant for utkastet til en bygning for Statens Gymnastikskole og Norske Studenters Idrætsforbund. Men tegningene ble aldri realisert, tross OL-medaljen.

– Det ble aldri noe av. Det ble et ganske omdiskutert prosjekt, spesielt i forbindelse med at Tullinløkka lå død som et potensiale i nesten 100 år. Det hjalp ikke med OL-sølv, sier barnebarnet Amund Sinding-Larsen.

NRK møter ham i OL-byen London, som foregår uten kunstneriske grener. De ble for godt skrinlagt i 1954 og erstattet med kulturarrangementer og kunstutstillinger.

– Tidlig begynte OL-komiteen å innse at en hel del av desse kunstnerne var profesjonelle folk, de levde jo av sin kunst. Derfor kunne de ikke få være med, olympierne våre er selvsagt amatører, ler Sinding-Larsen.

På denne tiden ble en amatør definert som en person som gjorde noe ut av lidenskap.

HØR REPORTASJE:

Forsvant i museumsinnbrudd

I 1920 ble det hverken utdelt gull- eller bronsemedalje i arkitektur. Sinding-Larsen ble dermed den eneste arkitekten som fikk OL-medalje dette året.

– Han var ikke særlig atletisk, han var stor, kraftig, og krevde mye plass. En dominerende kar, men også med flere talenter, sier barnebarnet om sin farfar.

Som sønnesønn og arkitekt ble det opp til ham å ta vare på OL-medaljen til farfar.

– Jeg hadde hans medaljer hjemme, men gav dem til Arkitekturmuseet, for jeg ville gjerne få sikret dem for ettertiden. Desverre var det innbrudd der et par uker etterpå, sier han.

• Har du tips om hvor sølvmedaljen befinner seg? Ta kontakt med NRKs journalist!

Medaljene var dårlig sikret og alle forsvant. Den dag i dag er det ingen som vet hvor Norges eneste OL-sølv i arkitektur befinner seg.

– Det er veldig leit, og jeg var ikke den mest populære i familien etterpå. Er det noen som vet hvor de er, hadde det vært fryktelig morsomt å få dem tilbake til Nasjonalmuseet. For det er jo den eneste OL-medaljen Norge har i arkitektur, sier Amund Sinding-Larsen.

Han angrer på at han ga fra seg medaljen til museet.

– Det gjør jeg. Jeg hadde vel en bedre safe hjemme enn de som ble brukt på museer på den tiden.