NRK Meny
Normal

Norgesglasset 09.11.06

Skal det være et grisehjerte? - Tullete vinterdepresjoner - Smaken av Norge: Sopp- og baconpai - Kjærlighetens bakgater del 11: Utroskapens kvaler - Ingvild Wedaa Tennfjord kåserer - Fly med motorer tomgang - Gauper kastes ut - Trøndersk Sandemo - Refleksens historie

Skal det være et grisehjerte?

Kunne du tenke deg å motta et organ fra et dyr? Denne uken sendte Sosial- og helsedepartementet ut en høring om Xenotransplantasjon, altså transplantasjon fra dyr til mennesker. Det mest aktuelle er å transplantere fra grisen. Dette er prøvd før, uten hell. Nå har teknologien kommet lengre og diverse overføringer fra grisen har vært vellykket, selv om man ikke har prøvd med hele organer. Direktør i Bioteknologinemden, Sissel Rogne, forteller hvordan transplantasjonen kan foregå og hvilke etiske dilemma vi står overfor. Reporter er Astrid Engen.

Tullete vinterdepresjoner

Du merker kanskje at tiden emd dagslys etter at du er ferdig på jobben, blir kortere og kortere. Og like sikkert som at mørketiden kommer hver eneste vinter, så hører man også om deprimerte nordmenn som sliter med å komme seg gjennom månedene med lite dagslys. Men blir folk virkelig så deprimerte?

- Nei, vinterdepresjon er bare tull! Det sier professor Vidje Hansen, som mener at den typiske vinterdepresjonen egentlig er værsyke. Han forteller at denne folkesykdommen er mer et begrep enn en virkelig sykdom, og at det hele stammer fra et forskningsprosjekt i Washington på 80-tallet.

Smaken av Norge:

Sopp- og baconpai

I dag er radiokokk Inge Johnsen og Tron Soot-Ryen på plass på kjøkkenet igjen. Og i dag er de nesten avanserte, når de lager sopp- og baconpai.

Kjærlighetens bakgater del 11:

Utroskapens kvaler

Mange som er utro sliter med motsetningen mellom å leve ut sine lyster og lengsler og ønsket om å behandle partneren sin anstendig. I en undersøkelse psykolog og familieterapeut Frode Thuen gjorde på par som gikk i samlivsterapi hos han på grunn av utroskap, oppgav halvparten av de som var utro at det gav dem psykiske problemer. Mange sliter med samvittigheten, noen vegrer seg for å ta et valg, enkelte frykter mest av alt å tape både kone og elskerinne, mens atter andre føler seg fanget i en kjærlighetsfelle, fordi elskerinnen for eksempel truer med selvmord om en gjør slutt på affæren.

- Å sammenligne utroskapsforholdet og det opprinnelige forholdet blir som regel veldig urettferdig mot det opprinnelige forholdet, mener Thuen.

- Man krangler liksom ikke med sin elsker om hvem som skal ta oppvasken og hvem som skal legge barna. Når man sammenligner pirrende, intime møter fristilt dagligdagse, trivielle spørsmål med det mangfoldige livet -på godt og vondt- en har med sin opprinnelige partner, framstår ofte utroskapsforholdet som urealistisk mye bedre, slår Thuen fast.

Kåseri

Ingvild Wedaa Tennfjord kåserer: "Avistyven".

Fly med motorer på tomgang

I praksis kan motorene nærmest kan gå på tomgang mens flyet daler nedover mot rullebanen. - Nøkkelen til denne type landing er samspillet mellom datamaskiner i moderne fly som beregner glidebanen og innflygingssystemet på bakken, sier flyger og prosjektleder i SAS, Peter Larsson, til Aftonbladet.se.

Ved siden av å produsere langt mindre støy vil motorene bruke rundt 100 kilo mindre brennstoff under hver landing. Utslippet av miljøskadelige gasser vil også reduseres dramatisk.

SAS har hittil gjennomført nærmere 300 landinger med den nye teknikken og er meget fornøyd med resultatet, skriver Aftonbladet.se. Reporter: Thor Henry Bjor.

Gauper kastes ut

Universitetet i Oslo har i alle år holdt seg med ville levende dyr i en bortgjemt avdeling på Blindern. De har hatt all slags mus, slanger, rotter, rådyr, fugler, men også rovdyr. Gauper, jerv og isbjørn blant annet. Dyrene har vært på Universitetet i forskningens tjeneste til tross for sterk motstand fra en del miljøer. Men nå er reglene for hold av ville dyr til forskning endret, så nå må blant annet gaupene ut. Og hvordan opplever dyrepasserne på Universitetet dette? Ved reporter Sjur Sætre.

Trøndersk Sandemo

Forlagssjef Wenche Haugsand i Schibsted etterlyser en trøndersk utgave av Margit Sandemo, og lover 100.000 kroner til den som skriver den beste serien.

Refleksens historie

Refleksen ble født i USA tilbake i 1939. Nordmenn var blant de første i verden som tok ibruk refleks. – Fremdeles er det bare 14% av oss som går med refleks, forteller Kristin Øyen i Trygg trafikk. Sammen med reporter Øyvind Wik tar hun oss med opp gjennom refleksens historie.

Hør: Norgesglasset 09.11.06

Norgesglasset NRK P1