Historen til de svenske konsentrasjonsleirnene avslører forsker Tobias Berglund og journalist Niclas Sennerteg i en bok som kom ut i Sverige 1. september.
”Guantanamo”
Nordmennene satt under det forfatterne betegner som ”Guantanamo-lignende” forhold i disse leirene. På svensk het de ”slutna lager” (lukkede leire), men de hadde flere slående likheter med det som på den tiden var kjent som konsentrasjonsleire.
- Behandlingen man fikk i disse leirene var streng, særlig de tre første åra av krigen.
- Man fikk ikke vite hva galt man hadde gjort som.
- Man fikk ikke vite hvor lenge man skulle sitte innesperret.
- Man fikk ikke vite om man kunne få sin sak prøvet.
- Det var totalt fotoforbud, og ingen fikk nærme seg leiren utenfra.
- Det var avissensur av alt som angikk disse leirene.
Pinlig
Historien om disse leirene er svært pinlig for svenskene. Ikke minst fordi hensikten med leirene var at de som satt der skulle forhindres i å ta opp kampen mot nazismen og organisere seg på svensk jord. Foruten norske motstandskjempere satt blant annet tyske kommunister og polske motstandsmenn i disse leirene.
I ettertiden blir ikke den svenske leirpolitikken mindre pinlig av at innholdet i leirene endret seg med krigens gang. Da krigen snudde ble sosialdemokretene og kommunistene som satt innesperret bytta ut med quislinger og kollaboratører, hevder forfatterne Berglund og Sennerteg. Man snudde bare kappa etter vinden.
De mener svenske myndigheter bør ta et offisielt oppgjør med denne dystre leirhistorien på svensk grunn før man alt for høylytt går til felts mot leire a la Guantanamo i andre land.
