NRK Meny
Normal

Naturlige guder

Samenes nære forhold til naturen gjenspeiles også i religionen som har blitt praktisert.

På Polmakmoen i Tana kommune bor Esther Utsi, heksa i Tana

På Polmakmoen i Tana kommune bor Esther Utsi, heksa i Tana, som driver sjamanisme og healing og helseri. Hun er selv helt fortrolig med at folk i Tana kaller henne heks og kommer til henne for å få hjelp.

Foto: Aftenposten

Mytene om samene er mange, fordommene likeså. Her er en kort oversikt over de ulike gudene som samene tror/trodde på.

De kan deles inn i seks "hovedgrupper":

  • Landets guder: Store grove trebilder ble plasser i avsidesliggende fjellhuler lang ut i utmarka. Gudebildene ble plassert i områder der man ikke forventet at kristne mennesker (nordmenn) skulle finne dem. Samene trodde at bildene ville bli fordervet og miste noe av sin kraft de ble funnet.
  • Hellige guder: Gudene materialiserte seg i form av et stort gran-, furu- eller bjerketre. Men også andre store og høyvokste trær.
  • Hellige offersteder: Et hellig offersted kunne være et fjell, en klippe eller steiner med særegne former.
  • Sjø- eller vannguder: Måten man tilba disse gudene på var at man ofret ved steiner eller fjellhamrer.
  • Hellige nes og odder som stikker ut i havet eller innsjøer.
  • Hellige elver.

Offerhandlinger

Gudene befant seg der folk drev jakt eller fiske og det var vanlig å sette sine merker eller ulike symboler på eller ved helligdommen.

Ved gudene kunne man også finne horn og bein fra både ville og tamme dyr.

I episode en av Reinlykke blir vi med Mikkel Isak Eira til Eira-familiens offerstein. Se innslaget under:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

 

Ved offerhandlinger kunne man se at området hadde blitt bestenkt med blod fra dyret som var ofret. Gudebildet ble smurt inn med fettet som dannes i kjelen når kjøttet kokes. Offerkjøttet ble spist av den eller de som ofret.

Sjaman

I nærheten av de hellige stedene kunne man også finne gan-esker. Det var esker eller poser som inneholdt ”blå fluer”. De ble brukt til å sette ondt på mennesker eller dyr.

Mange steder blir offerstedene fremdeles behandlet med respekt av befolkningen. Runebommer lages i dag til mange slags bruk, for eksempel som trommer, suvenirer og dekorasjoner. Rundt om i verden i dag dannes det trommesirkler for å lære teknikken til sjamanen.

Offerhandlinger praktiseres også den dag i dag, men i litt andre former. Blant annet er det ikke uvanlig å legge igjen penger, reinsdyrhorn og ben på offersteder.

Kilde: Roald E. Kristiansen, ”Samisk guddommer”. Utarbeidet til bruk for studenter ved institutt for religionsvitenskap, UiTø”, Bård A. Berg m. fl. ”Samisk kulturkunnskap”, Vett og Viten AS 2003.