Tekst: Yan Friis, tilrettelagt til nett av Ragnhild Silkebækken
Mine penger brenner i lommen
Jeg leser med beundring om velkledte mennesker som har tjent store penger på børsen. De gjør jo egentlig ingen ting, og likevel blir de bare rikere og rikere. Det er nesten som magi. Av og til brenner pengene mine i lommen. Hvorfor kan ikke jeg når de kan?
Så kommer jeg på at man blir ikke milliardær av å la det briste eller bære med to tusen kroner. Men mer våger jeg ikke. Det kan jo gå galt. Det burde finnes opp noen trygge aksjer, sånne helt bankers aksjer som alltid gir avkastning UANSETT.
Hyggeaksjer for oss som ikke skjønner noen ting. Samme med valutakursene.
Sentralbanksjefen passer på pengene våre. (Foto: Morten Holm / SCANPIX)
NOK og gærningene
Den norske krone burde stå kneisende sterkt målt mot sånne penger som flere og flere nordmenn bruker når de er på ferie eller handler bungalow i varme land. Så får det heller gå som det går målt mot dollar og euro.
Fredriksen og Røkke er rike over alt, de, til og med i London, New York og selveste Oslo, og det er helt i orden.
Men det kan umulig true norsk økonomi om vi andre får leke rike i tøyseland som Brasil, Thailand og Bulgaria.
Forsøker de å skru opp tullevalutaene sine, svarer Norge, og det så det svir! Dette er en oppgave for sentralbanksjefen. Så flink som han er greier han sikkert å finne på noe smart mellom alle renteoppgangene sine.
Gjør noe med 50-øret og kronestykkene (Foto: Sara Johannessen / SCANPIX)
Rike vaner og kopivarer
Rike mennesker har fine vaner. Det er greit. De har råd til det. Men hvorfor må det stikkes kjepper i hjulene for oss som ikke kan fylle garderober og skuffer og skap med godsakene?
Merkevareprodusentene syter og klager og får med seg regjering og rettsapparat og tollere på å beskytte produktene sine mot kopier. Det går høyt lønnede detektiver rundt i Norge som ikke har andre oppgaver enn
å knipe importører i lureri og ødelegge for oss andre.
La oss få kopivarer. Vi ville likevel aldri i verden kjøpt originalen. Det har vi ikke råd til. Ingen taper på at vi går rundt og føler oss reserve-fjonge. Faktisk bidrar vi med vesentlig u-hjelp.
Vi sprøyter penger og velstand inn i fattige land, til barnearbeiderne og foreldrene deres. Og vi blir nesten like flotte som Røkke. Det er en storartet ordning.
Heldigvis er vi bedre enn de rike til en ting, sex. (AFP PHOTO/JORGE UZON)
Noen enkle grep
Det er i det hele tatt mye som kan gjøres for å forbedre livskvaliteten til oss vanlige lønnsmottagere og gi oss følelsen av at vi er litt med, vi også. Alle vet at det hjelper å være rik, men det er ikke nødvendig å gni det inn.
Enkle grep kan gi stor uttelling. Hva med å gi full oppreisning til 50-øren? De som mottar en eller flere slike blant vekslepengene føler seg som noe midt i mellom narkoman og minstepensjonist. Man fristes til å
gi den tilbake med et ”Nei, så ille er det da ikke med meg!”
50-øringen
50-øren var i sin tid noe til kar. Nå er den bare en brun liten lort. Tid for folkeaksjon. Vi krever et rikt tilfang av fristende ting som koster 50 øre. Og mynten skal være sølvblank igjen. Den skal brenne i barnenever.
I samme slengen kan de gjøre noe med kronestykket også. Det er umulig å ta en så klassisk mynt alvorlig når den ligner på en gammel dansk 25-øring.
Bedre i senga
Heldigvis er det ett område vi antagelig mestrer bedre enn rikingene. Nemlig sex. Ta den anemiske Mona Lisa-figuren Celina Middelfart. Det damper ikke akkurat av forestillinger om henne uten klær.
Så opptatt som hun er og har vært av penger og av at det ikke skal komme lurende en kar som er ute etter dem, skal jeg vedde på at hun er full av hemninger. Garantert typen som holder øye med deg under din velmente utførelse av munnsex, og ingen ting er mer distraherende enn det.
Mulig at et lite klask på Middelfart-stumpen ville gjort underverker.
Menn som Røkke har sikkert samme problem. De oppdaget tidlig hemmeligheten med penger og verdiøkning, men subbet som autister gjennom en ungdomstid kjemisk fri for sex og brennevin og rock’n’roll. Du blir ikke flink til å veive med tissefanten på den måten.
Et annet problem
Et annet problem for de rike er jo at de aldri kan være sikre på om en ikke-rik og ikke-kjent makker som blir med dem hjem tenner på dem eller deres status. Sannsynligvis er det deres status. Og da bedriver egentlig makker bare avansert masturbasjon.
Når vi ikke-rike har oss med hverandre, kan vi stoppe et øyeblikk, gjerne i en uverdig, men ganske gøyal stilling og tenke: Du skulle bare visst hva du går glipp av Celine. Før vi moser på igjen.
Sex er Guds gave til oss
Sex kan ikke måles i penger. Det er Guds gave til oss. Og når vi vet hvor godt vi har det, blir det også mye lettere å ikke misunne dem som har råd til en flåte oljetankere.
Hva skal du med en oljetanker når du har en våt og glatt liten sak rett under deg som eieren nesten ikke kan vente på at du begraver ansiktet i?
Masse sex og litt lekerikdom, det er meningen med livet.
Den som ler sist
Skulle navngitte eller ikke navngitte rikinger ta seg nær av noe av det jeg skrev her, kan jeg berolige dem med at jeg allerede har fått som fortjent i April.
Jeg gikk tur i relativt høyt tempo på glatt underlag og med hendene dypt begravet i jakkelommene.
Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg så Celine Middelfart på den andre siden av veien, distraksjonen førte til at jeg snublet i en issvull og trynet perfekt akkurat der verdens største St. Bernhardshund hadde tømt blæren.
Da jeg kom meg på bena igjen, ansiktet dryppvått av nysmeltet urin, slo det meg at det er visse ting ved tilværelsen man ikke trenger å vite. Smaken på hunde-urin er definitivt en av dem.