Muzzlewhite holder til i Oslo og har eksistert siden 1998. Debutplaten "Henry’s Lunch" fikk fin mottagelse på tampen av 1999. Tre år modnere foreligger den selvtitulerte oppfølgeren, som nylig var ukas album i Petre.
Plata ble innspillt i Big Dipper Studio i Torggata 36 i Oslo. Studioet ligger i kjelleren til plateselskapet Big Dipper Records, som også huser en plateforretning.
Mye ros
Ivrige kritikere gir mye ros og trekker referanser til både Madrugada, Ai Phoenix, Leonard Cohen og Belle & Sebastian, blant andre.
- Jeg forstår det ikke helt selv. Jeg tror det er for at jeg har en mørk stemme, forteller vokalist Tore Aurstad og synes det er hyggelig med fine kritikker.
- Det er innmari kinkig og ikke vår oppgave å sette det i en bås. En klisje innrømmer Aurstad og beskriver Muzzlewhite som "Rock, med et snev av Americana".
Melankolsk musikk med et snev av country. Steve Earle og 16 Horsepower er blant inspirasjonskildene fra den vide No Depression-bagen.
Stolt spillejobb
- Vi har aldri mast oss til spillejobb før, men da gjorde vi det. Tore Aurstad forteller stolt hvordan de fikk oppvarmingsjobben for Magnetic Fields på Blå tidligere i år. Oppvarmerjobben for Woven Hand på So What var et annet høydepunkt.
Muzzlewhite
Muzzlewhite hører til den etter hvert store alternativ-scenen i Oslo. Cafe Mono er stedet de vanker på og de er venner med Madrugada, St Thomas og Cinnamoon.
- Last Train, So What, Cafe Mono, selv om det er forskjellige type band som spiller der, sklir det litt over i hverandre, forteller Aurstad.
Albumet ble til i løpet av halvannet år. Muzzlewhite er svært fornøyd med jobben produsent og label-kompis Andreas Berczelly gjorde. Albumet inneholder 15 låter og en bonus-plate med 5 annerledes låter.
Melankolikere?
- De fineste sangene inneholder også moll-akkorder. Vi har en hang i oss til å lage sanger i moll, men det kan ikke bare være det heller. Live er vi ganske så lystige, forteller Aurstad.
I tillegg til Tore Aurstad, Håkon Strømsæther, Finn Roar Hlavorsrud og Trond Brækhus består Muzzlewhite i scenetapning med Hans Jarn på gitar, perkusjon og tangenter.
- Også har vi av og til med lokale kvinnelige vokalister for å gjøre jobben til Karen (Jo Fields), Annette (Gil) og Sofie (Navelskar) som synger på plata.
- Vi kommer garantert til å ta med kvinnelige vokalister i framtiden også, men ikke på fast basis.
Høyere tempo
Muzzlewhite skriver en låt i uka, og selv om det er langt fram til Ryan Adams to-låter-om-dagen-tempo blir det jo 50 låter i året som Aurstad påpeker. Han forteller videre at den neste skiva er allerede ferdig komponert og skal etter planen ut til neste vår.
- Vi skal ikke bruke 3 år denne gangen her. Den nye skiva skal ut i løpet av et år. Vi går i studio i januar. Alle låtene er skrevet, så det er bare å få spilt de inn.
- Vi skulle fryktelig gjerne levd av det, sier Aurstad om rockedrømmen som er kommet litt på vei.
- Vi har slutta med faste jobber alle sammen. Vi har sagt opp dagjobben.
I juni og juli skal Muzzlewhite på sommerturne i Norge, der Sørlandskysten blir hyppigst besøkt. Noen festivaler blir det også, selv om det ikke er offentliggjort enda.