Og blodtilførselsen til kroppen øker.
I en studie ved Bloomsberg-universitetet i Pennsylvania løper ti veltrente menn i alderen 19-32 år på en tredemølle, 15 minutter med 70 prosent av maksimalt oksygenopptak. De har hodetelefoner og hører på ”Hooked on Classics 3” av Royal Philharmonic Orchestra i London.
Fortere sliten
Når mennene løper uten musikk er hjerterytmen høyere og melkesyreproduksjonen større. De sier selv at de blir fortere slitne av å løpe uten musikk. Forskerne forklarer disse klart prestasjonsforhøyende effektene
Det er forskjeller mellom amatørenes og de profesjonelle sangernes stressnivå. Koret til Den Røde Arme i Russland har kanskje ikke så mye helsebringende effekter? Foto: AFP PHOTO.
med at løperne kan slappe mer av når de hører musikk, som igjen fører til økt blodtilførsel til musklene.
Dette er bare ett av flere forsøk som viser at musikk virker inn på kroppen - også biokjemisk.
Ved Karolinska Institutet i Stockholm forsker Töris Theorell på stress. Theorell er professor i psykososial medisin. I en banebrytende studie fulgte han 16 sangere under en sangøving.
- De mente at de ble mer avslappede og energiske av sangleksjonen, sier Theorell til NRK P1s Musikknytt.
Orgasme
At man føler seg oppstemt etter å ha sunget er imidlertid ikke noe nytt. Det banebrytende er at professor Theorell fant ut at sangtimen hadde ført til en endring i sangernes blodsammensetninger.
- De fikk en økning av hormonet oksytosin som er med på å dempe smerte.
Sangerne ble roligere og mer avbalansert fordi kroppen hadde frigjort oksytosin, som også går under kallenavnet kjærlighetshormonet fordi man tror det bidrar til å vedlikeholde parforhold. Oksytosin blir blant annet frigjort ved seksuell orgasme.
Men det er ikke all sang som fører til lavere stress. Professor Theorell fant forskjeller mellom amatørenes og de profesjonelle sangernes stressnivå under sangtimen.
- Amatørene ble glade under sangtimene. Det ble ikke de profesjonelle. De profesjonelle opplevde også en økning av stresshormoner i kroppen, og når man tok en nærmere titt så kunne man se at hjertet var mer stresset hos de profesjonelle enn hos amatørene.
Rolige klasser
Sangerne hadde også helt ulik opplevelse av sangtimen.
- Mens amatørene opplevde glede og syntes at det var en måte å realisere seg selv på, så var de profesjonelle mest opptatt av om de sang lenge nok på den og den tonen og om de sang rent. De diskuterte bare tekniske saker.
Studiene peker på at det skjer noe med menneskekroppen når vi hører på eller skaper sang og musikk. Professor Theorell har nylig gjennomført en tredje undersøkelse om sammenhengen mellom musikk og hormonverdier i blodet.
En skoleklasse fikk 60 minutters ekstra musikkundervisning i uka. En annen klasse fikk en time ekstra dataundervisning, mens en kontrollklasse ikke fikk noe ekstra tilbud. Professor Theorell målte lavere innhold av stresshormonet kortison ved slutten av skoleåret hos skolebarna som hadde fått ekstra musikkundervisning. I de to andre gruppene var stresshormonnivået uforandret.
- Det betyr kanskje at man har fått en bedre og roligere stemning i klassen.
Noe for næringslivet
Theorell fant altså ut at klassen som trente seg i å framføre musikk sammen fikk forbedret undervisningssituasjonen utover dagen, fordi musikkundervisningen førte til senket stress hos hver enkelt elev. En stor undersøkelse i Sveits med 50 klasser viser det samme. Det er ikke vilkårlig hva slags musikk man bruker og hvordan musikkundervisningen legges opp.
Per Oddvar Hildre, eller Prots, som han kalles, er dirigent for SKRUK – Sunnmøre Kristelig Ungdomskor. Prots mener Theorells forskning er et argument for at sang og musikk må få en mye større plass i samfunnet.
- Jeg har lyst til å ta fram et gammelt slagord som ”hvert kontor sitt kor”. Jeg tror at resultater generelt vil bli bedre hvis en gir mer plass til musikk, også på stressede business-kontor.
- Så næringslivet bør synge mer?
- Absolutt! Og dette er faktisk på vei inn. På en del kurs som holdes for næringslivet har man tatt inn sang og kor, og jeg har selv holdt kurs for ledere om samreaksjon, felleskapsfølelse og samarbeid.