Munthe og Nansen

Gerhard Munthe (1849 - 1929) er hovedpersonen i sommerens utstilling i Lillehammer Kunstmuseum. I storsalen presenteres hans landskapsbilder, mens vi i etasjen over kan oppleve ham som det utstillingen har som undertittel - "en radikal nyskaper".

Nansen som tegner

Her oppe ser vi også tegninger og illustrasjoner av Fridtjof Nansen. En person vi vanligvis forbinder med bragder innen vitenskap og humanisme - ikke som kunstner. Han er imidlertid en habil tegner og brukte vanligvis sine ferdigheter der han trengte det mest, nemlig til bokillustrasjoner og for å memorere det han så rundt seg på sine reiser. Slik brukte den store Goethe også sin tegnepenn. Kombinasjonen Munthe og Nansen er uansett interessant, også fordi de - sammen med Erik Werenskiold og andre kunstnere og intellektuelle - var nære naboer på Lysaker i Bærum. Ja, vennskapet mellom Nansen og Munthes unge kone Sigrun ble så nært at det etterhvert også resulterte i dramatikk, skilsmisse og ekteskap mellom de to.

Som Werenskiold

Det er også interessant å se denne utstillingen i lys av sommerens presentasjon av Werenskiold i Nasjonalgalleriet i Oslo. For etter noen år i Oslo og Düsseldorf gjorde Munthe som ovennevnte, han dro til akademiet i München. Begge kom de fra gode kår i bygde-Norge, og hos begge aner vi både realismen og romantikken. Realismen hos Munthe uttykkes ofte gjennom prosaiske motiver som klesvask og potetopptaking. Han skildrer vanlige folks liv - ofte i mørke toner som hos düsseldorferne. Men vi ser også vakre naturskildringer - etter hvert i lysere, lettere koloritt. Fransk innflytelse gjør seg gjeldende via München. Mest poetisk og aller nærmest nyromantikken kom han i ”Aften i Eggedal”. De røde stabburene fremhever det frodige grønne. Månen lyser på den blå himmelen og sommernatten dirrer i stillheten.

Dekorativt prosjekt

Men Gerhard Munthe vil nok best bli husket for sine bestrebelser på å ”fornorske” interiørene i hjemmet og for sine akvareller og tepper med utspring i middelaldersagn og eventyr. I en tid da nasjonale strømninger sveipet over Norge var det viktig å demme opp for europeisk påvirkning. Og Munthe så at hjemmet for det meste var innredet med importvarer. Med utgangspunkt i sitt eget hjem ”Leveld” på Lysaker laget han derfor møbler, tepper og interiører basert på norske farger, mønstre og atmosfære. Ut med plysj, palmer og støvsamlende tekstiler!

Selvstendige verk

Hadde Munthe gjort som Carl Larsson i Sverige, altså gitt ut mange bøker med bilder og tekster fra hjemmet, ville nok også Munthes påvirkning blitt større. For mens den svenske kunstnerensk ideer ble markedsført i bestselgere som enhver svenske kjente, malte Munthe eksklusive bilder som bare noen velstående familier kunne skaffe seg. Det skuffet ham også at ”eventyr-akvarellene” ikke ble sett på som selvstendig kunst, men mer som forlegg for vevtepper og som bilder som måtte knyttes til det eventyret, sagnet, altså det litterære forbildet de sprang ut fra.

Mange påvirkninger

Stilen var flat, dekorativ, forenklet og ornamental. Perspektiv og dybde var mer eller mindre fraværende. Og Munthe kunne hente inspirasjoner fra ulikt hold. Norske vevtepper var viktig. Den engelske Arts and Crafts-bevegelsen og oppdagelsen av middelalderens tepper og glassmalerier likeså. Og ikke minst kom også modernismen feiende inn med Cézanne og Manet og Gauguin. Også for dem var flaten det viktigste og idéen om at bildet er seg selv nok - med sine farger, linjer og former. Det litterære fremlegget, betydningsbakgrunnen, var mindre vesentlig.

Utstillingen i Lillehammer Kunstmuseum står til og med 2. oktober 2011. Se flere bilder i galleriet lenger opp på denne nettsiden!