NRK Meny
Normal

Munch med jazzfølge

Juni Dahr og Visjoner teater stryker Edvard Munch både medhårs og mothårs.

Munchs selvportrett

Ett av Edvard Munchs selvportretter

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Karen Frøsland Nystøyl NY

I året for Munchs jubileum er det mange som ønsker å gjøre ære på kunstneren, også i scenekunsten.

Teaterets inngang til Munch går oftest gjennom tekstene han skrev i forkant av og underveis i arbeidet med egne bilder. Dette gjelder for de fleste teaterprosjektene som gjøres om ham i jubileumsåret. Tekstene kan brukes som inngangsport til mange av Munchs malerier, og i seg selv er de billedrike og ekspressive.

Konsert

Visjoner teater, som ledes av skuespiller Juni Dahr, har også tatt utgangspunkt i Munchs egne arbeidstekster når de nå har laget forestillingen Munch – med hans egne ord.

Resultatet er en konsertforestilling som er blitt til i tett samarbeid mellom Juni Dahr som forteller, Tore Brunborg på saksofon og Jarle Vespestad på trommer. Konsertene spilles på Ringelien gård, Sæterhytten og Oscarshall på Bygdøy og på Blaafarveværket.

Den knappe timen Munch – med hans egne ord varer, møter publikum først en Munch som presenterer sitt kunstsyn, siden blir vi med ham til Paris og til Oslo. Ett og ett trer bildene hans frem for publikum i form av ord.

Kontraster

Musikk og tekstfremføring følger hverandre fint. Noen ganger stryker de tekstene medhårs, andre ganger gis de mer motstand. Munchs tekster er uten unntak intense, sprengfulle av liv, død, kjærlighet, angst og sykdom. Derfor blir det viktig at musikk og tekster kontrasterer hverandre i stor nok grad.

Aller best lykkes trioen med dette når Dahr fremfører eksplosive tekster med rolig og mørk stemme. Lyden på Sæterhytten (hvor Kulturnytt har sett forestillingen) var ikke optimal, dessverre forsvant Juni Dahr noen ganger inn i det musikalske lydbildet.

Interesse

Et eksempel på en tekst som fungerte svært godt, er teksten Munch skrev til maleriet Skrik. Teksten rommer en eksistensiell krise, og denne formidles rolig og lunt, nesten hverdagslig av Dahr. Det gir en god kontrast mellom innhold og fremføring som kan være med på å åpne teksten på nytt for tilhøreren.

Jeg gikk bortover veien med to venner – så gikk solen ned.
Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stanset, lente meg til gjerdet trett til døden. Over den blåsvarte fjord og by lå blod i ildtunger. Mine venner gikk videre, og jeg sto igjen skjelvende av angst. Og jeg følte det store uendelige skrik gjennom naturen.

Edvard Munchs tekst fra Munchmuseets digitale arkiv

Gjennom store ord og et godt gjennomført jazzfølge av Brunborg og Vespestad, blir timen med Munch en fin opplevelse. Og tekstene av kunstneren selv står seg så godt at det ikke gir mindre interesse for å oppleve hans utstilte verk på nytt.