Mühleisen gjør som Knausgård

Wencke Mühleisen har skrevet boken "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over", til sin mor. Her forteller hun historien om hennes død. - Det minner mye om Knausgårds måte å skrive på, mener litteraturviter.

Wencke Mühleisen

Wencke Mühleisen befinner seg i gråsonen mellom sakprosa og skjønnlitteratur i sin siste bok.

Foto: Berit Roald / Scanpix

Hør: Bok i P2 om Mühleisens bok

Boken er basert på Mühleisens egne tanker og refleksjoner, som hun skrev ned i en dagbok ved morens sykeseng.

- Å dø er noe man må gjøre selv. Man kan være til stede og til hjelp, men døden møter man alene, sier kjønns- og medieforskeren Wencke Mühleisen om boken "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over".

Ikke helt som Knausgård

Litteraturviter Marianne Egeland mener Mühleisens nøyaktige angivelser av steder og fødselsdatoer, samt at hun oppgir besteforeldrenes navn i boken, blir for drøy kost. Selv har Egeland skrevet bøker og underviser om biografien som sjanger, ved Universitetet i Oslo.

- Det går litt for langt, og blir for pinlig, sier Egeland.

Sakprosakritiker Susanne Moen Stephansen er ikke enig i dette, og mener at Knausgård er mye mer nådeløs.

- Der Knausgård beskriver døden som "piss", er hun mer intellektuell, og ikke fullt så direkte som ham, sier Moen Stephansen.

Biografi eller roman?

Susanne Moen Stephansen og Marianne Egeland mener boken verken er ren sakprosa eller skjønnlitteratur.

- Dette er jo egentlig ikke sakprosa, selv om vi får vite at det er selvbiografisk, ut i fra bokomslaget. Men da jeg leste boken, oppdaget jeg at det var en roman, sier Susanne Moen Stephansen, til Bok i P2.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over

Boken 'Jeg skulle ha løftet deg varsomt over' har både sakprosa- og skjønnlitterære elementer sammenblandet.

Foto: Gyldendal forlag

Dette kan rett og slett ha å gjøre med økonomi - at når man velger å kalle en bok for roman kommer den inn under innkjøpsordningen - mener Marianne Egeland.

- Kaller man det skjønnlitteratur eller roman, kan man jo melde det på denne ordningen, sier Marianne Egeland.

Wencke Mühleisen sier hun bruker det skjønnlitterære språket for å bli mer presis, og har gjort et bevisst valg av språket i boken.

- Etter at hun døde, ble det mye viktigere for meg å forstå henne ut i fra hennes forutsetninger, så jeg tror jeg fikk en form for respekt. Jeg fikk vel et behov for å forstå det i et "ikke-forskerspråk" og "ikke-journalistspråk", og dermed kom det skjønnlitterære språket, sier Wencke Mühleisen om språkbruken i boken.

Gråsone

Egeland mener at det egentlig ikke finnes noen klare skiller mellom skjønnlitterært språk og sakprosa-språk, og at det glir over i hverandre.

- Forfatteren spiller nok på dette, i likhet med veldig mange andre, sier Egeland, og trekker en parallell til Knaugård.

Litteraturkritiker Marta Norheim mener at det er en gråsone mellom sakprosa og skjønnlitteratur.

- Mye av det mest spennende i samtidslitteraturen skjer nettopp i denne gråsonen. Det er flytende overganger, og faste definisjoner på skjønnlitteratur og sakprosa fungerer ikke lenger, sier Marta Norheim.

Vanskelig verdighet

I boken skriver Wenche Mühleisen om at hun prøver å forstå. Hun er opptatt av at moren skal få beholde verdigheten mot slutten av livet, men det er vanskelig å oppfylle.

Du røkte, jeg røyker ikke.
Du kjørte bil, jeg kjører ikke bil.
Du brukte ikke lue, jeg går med lue.
Du fikk fire barn, jeg fikk to.
Du svømte med hodet over vannet, jeg svømmer med hodet under.
Du gikk ikke på kino, jeg går på kino.
Du hadde ingen elskere, jeg hadde mange.
Du filte neglene, det gjør ikke jeg.
Du strøk lommetørkler, jeg har ingen.
Du snakker med hvem som helst, det gjør ikke jeg.
Du gikk i morgenkåpe, det gjør ikke jeg.
Du malte bilder, det gjør ikke jeg.
Du syklet ikke, det gjør jeg.
Du elsket meg, jeg elsker deg.

Utdrag fra boken "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over"

Gjennom denne historien viser hun oss forholdet mellom to generasjoner kvinner. Mor og datter har levd sine liv under helt forskjellige betingelser.

Kontroversiell kunstner

"Jeg skulle ha løftet deg langsomt over" er hennes debut som romanforfatter.

Kjønns- og medieforskeren Wenche Mühleisen har tidligere skrevet en rekke bøker med fokus på kjønn og seksualitet.

Wencke Mühleisen

Wencke Mühleisen i sine performance-dager, fotografert i 1983.

Foto: NTB-akrivfoto/Bjørn Sigurdsøn/Tiden Norsk Forlag / Scanpix

Kulturstrøm

  • Ballettdansere vant talentpris

    Nasjonalballettens danser Lucas Lima og norske Gina Storm-Jensen er tildelt et av Norges største kulturstipender, Tom Wilhelmsens stiftelses opera- og ballettpris. I år er stipendet på kr. 800.000,- som deles mellom de to ballettdanserne. Juryen består av Ellen Kjellberg, Anne Gjevang og Ellen Horn, og prisen er den eneste opera-og ballettprisen i Norge, skriver Den Norske Opera og Ballett.

  • Symfonisk A-ha i Bodø

    Når a-ha i høst skal spille inn nytt album og musikkfilm, blir det med Arktisk Filharmoni som «band», melder orkesteret på sine nettsider. Prosjektet, med tittelen TRUE NORTH, er et samarbeid mellom a-ha, Bodø2024, Arktisk Filharmoni og Svømmehallen Scene og beskrives som en «melankolsk hyllest til havet og nordnorsk natur». I tillegg til albumet vil det også bli laget en musikkfilm med band og Arktisk Filharmoni på scenen, og a-ha gjennomfører produksjonen i Bodø.

  • St. Olavs Orden til Halvdan

    Hans Majestet Kongen har utnevnt visesanger og låtskriver Halvdan Sivertsen (71) til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, melder kongehuset i en pressemelding.

    – Halvdan Johannes Falck Sivertsen mottar utmerkelsen for hans fremragende innsats som visekunstner, heter det i meldingen.

    Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten».

    Halvdan Sivertsen i skrivestua.
    Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK