Hadde jeg virkelig så korte skjørt! Gikk mor med så brede skuldre! Utstillingen ”Hundre år med kvinnemoter” bør ha appell til alle generasjoner kvinner, ifølge Anniken Thue, direktør ved Kunstindustrimuseet som ligger i Oslo.
-Vi kvinner liker å snakke om klær, og vi kan holde på i det uendelig, sier Anne Kjellberg som er ansvarlig for denne utstillingen. Den tar utgangspunkt i boken hennes Mote, trender og designere, Oslo 1900 til 2000, utgitt på Huitfeldts forlag sist fredag.
-Moten har endret seg utrolig mye i løpet av 1900-tallet, sier Kjellberg til Kulturbeitet, -fra den utpregede feminin kjolemoten rundt forrige tusenårsskifte til den stramme, fargeløse minimalismen som preget utgangen av dette årtusenet. Hva som avgjør trender og moter har mange forklaringer, ifølge Anne Kjellberg, og viser til sosiologiske, økonomiske og historiske årsaksforklaringer.
–Kvinnemoten har endret seg i tråd med hva samfunnet til enhver tid trenger å bruke oss kvinner til, sier hun. På 40-tallet, da kvinnene ble tvunget ut i arbeidslivet på grunn av krigen, kom den maskuline draktmoten med skulderputer som gjorde oss til mannlige miniatyrer. Men så snart krigen var slutt, kom Marilyn Monroe –moten; Blondinen med feminine trekk som skulle friste og behage mannen med dype halsskjæringer og strutteskjørt.
-Moten er en av de tydeligste måtene du kan oppleve kvinnens rolle i samfunnet på, sier Anne Kjellberg til Kulturbeitet, og fortsetter med 80-talls moten under den økonomiske oppsvingen som var i Norge. –Da skulle jappe-kvinnen ut og konkurere med mennene i næringslivet, og drakten kom tilbake med skulderputer og en maskulin ”powersuit”, sier Kjellberg.
På 90-tallet var det vekk med farger på klærne. Kvinnene skulle ha et minimalistisk klessnitt i sort/hvitt og nesten fargeløs makeup.Ved milleniumsskiftet, med oppsving i den norske økonomien igjen, er farger og femininitet tilbake i motebransjen, sier Anne Kjellberg.
Et trekk ved motebildet gjennom tusen år er at trender gjentar seg; -Det meste kommer tilbake hva gjelder snitt og farger, men kravet til den individuelle passformen er borte. Mens man tidligere gikk til en dameskredder eller en sydame for å få seg en vinterkåpe, kjøper man nå standardiserte konfeksjonsklær i varemagasiner, sier Anniken Thue.
-Jeg føler faktisk at vi har mistet et privilegium som kvinner hadde tidligere, sier hun.
Korsjettens historie viser også at kvinnen alltid har vært opptatt av kroppens fasong, men det var den modne kvinnen som var moteidealet helt fram til slutten av 60-tallet;
-Det skulle være smal midje, derfor korsjetten, men kvinnene fikk lov til å ha fyldig rumpe og frodig byste, sier Thue som peker på at det slankhetsidealet vi ser i ekstreme varianter i dag, begynte allerede på 1920-tallet.
Utstillingen Hundre år med kvinnemoter har hatt to konsulenter foruten Anne Kjellberg som er ansvarlig for utstillingen. Det er moteekspert Kikki Sørum, sjefsredaktør for bladet Tique, Tone Skårdal Tobiassen.