La oss slå fast det åpenbare først. Kristian Klausen er et fortellertalent. Den mannlige antiheltens (fotball) kamp mot overmakten i en gymsal på Røyken videregående skole er en av mange virkelige gode scener som står igjen etter hans forrige roman «Akilles» fra 2011.
Leseren som medskaper
I den nye romanen er referansene til gresk mytologi byttet ut med lidenskap for litteratur. Det er forsket mye på forholdet mellom litteraturen og leseren - såkalt resepsjonsteori - men sjelden blir leseren som medskapende forfatter til verket utforsket innenfor rammen av en roman.
Vår hovedperson, k, er ute i sin første jobb som bibliotekar ved Drammens folkebibliotek. Året er 1999, og k har skaffet seg arbeidsoppgaver som er tilpasset hans introverte personlighet. I magasinet, utstyrt med Gjendekjeks og bayerøl, katalogiserer han bøker som den forrige biblioteksjefen samlet inn på sine mange utenlandsreiser.
Beckett i Drammen
Lesing er for litteraturelskeren på liv og død. Det er her hun finner sine samtalepartnere, det er i litteraturen den personlige livskrisen kan bli bearbeidet. Bøkenes verden blander seg med virkelighetens verden i leserens bevissthet.
I sitt katalogiseringsprosjekt i kjelleren fremstår hovedpersonen ikke bare som en lidenskapelig leser, han skaffer seg også litterære preferanser. Klausens hovedperson treffer nok flere sporadiske krimlesere enn meg når han forteller at han (som ungdom) ikke var interessert i kriminalromanens krimgåte." (...) Nei, intellektet mitt vil ikke løse krimgåter, har ingen glede av å holde orden på intriger, sammenhenger, hvem som utførte dette og hint drap, nei mitt bittelille intellekt må hele tiden gi tapt for noe sanselig-nytende som ønsker å dvele ved stemninger i bøkene"
Villkatt i sengen
Kristian Klausen har spesialisert seg på mannlige dannelsesreiser i Buskerud fylke i bøker som henger løst sammen på en interessant måte. Begjæret etter litteratur går hånd i hånd med begjæret etter kvinner. Klausen gjør det kanskje litt enkelt for seg i valg av kvinneroller. Den antiintellektuelle Turid kompenserer det hun mangler av kultur ved å være veldig mye natur og en villkatt i sengen. De intellektuelle kvinnene er ikke fullt så seksuelt oppfinnsomme. Kunne han ikke snudd litt på dette?
Mange forfattere - Karl Ove Knausgård i hans Min Kamp-serie er et eksempel -skygger litt unna når det skal skrives om sex. Kristian Klausen skriver om sex så trykksverten skvetter, på sin særegne, tilforlatelige måte. Livet består av litteratur, men også av sex, sånn er det bare er det som om romanen sier, og derfor ramler han heller aldri over i det spekulative.
Lange setninger med komma
Klausen har sin egen stil. Lange rader av resonnementer med komma kan ligne på mange av de modernistiske forfatterne k beundrer. Til forskjell fra disse er Klausen svært lettlest. Den tilforlatelige skrivemåten er hans styrke, men kanskje også hans begrensning. Han er så til de grader "nedpå" og lett og identifisere seg med at det nesten bikker over. Leseren ønsker å være på øyehøyde med forfatteren, men forfatteren må også, i kraft av sitt udiskutable talent, være en person leseren kan beundre.
