Hopp til innhold

Kronprins Haakon hedret ukjente helter

Øyvind Syversen Aasheim var fire måneder gammel da faren, gartner Rolf Syversen ble skutt. I dag åpnet kronprins Haakon en park til minne om faren og en av krigens største heltedåder.

Kronprins Haakon klippet snoren

Kronprins Haakon åpnet minneparken. Her sammen med kurator Per Boym, kunstner Victor Lind og Øyvind Syversen Aasheim

Sammen med fire andre reddet gartner Rolf Syversen over tusen menneskeliv under andre verdenskrig. Nå minnes bragden med en park.

Kunstneren Victor Lind og arkitektkontoret Snøhetta har kalt den «Dette er et fint sted». Og kunstneren synes det er på tide at denne historien blir kjent.

Kunstneren Victor Lind

Kunstneren Victor Lind overrakte parken til Oslo kommune

I 1942 lå det et gartneri på dette stedet på Oslos østkant, Hekkveien 9 ved Carl Berners plass. Flyktninger ble gjemt her, og nervene sto i høyspenn før transporten over til Sverige.

Fint sted

Parken er et samarbeid mellom Snøhetta og kunstneren Victor Lind

Her jobbet gartner Rolf Syversen, og her ble over tusen mennesker, halvparten av dem jøder, holdt skjult. Den hemmelige Carl Fredriksens Transport fraktet dem så over til Sverige i løpet av seks uker, vinteren 1942–43.

Skjult blant veksthusplanter

Historien begynner med de fire jødiske brødrene London, Leopold, Benjamin, Charles og Nathan. De kom seg unna Statspolitiet, under massearrestasjonene av jødiske menn, 26. oktober 1942.

Brødrene bodde i nærheten av Carl Bernes plass. De forsto at de var i livsfare, og kontaktet gartner Rolf Syversen, med bønn om å få skjule seg i gartneriet hans.

Et sted for liv og død

Den gang sto livet på spill for alle, både hjelpere og flyktninger. I dag er parken ment som et sted for rekreasjon og ro.

En småbarnsfar har levert i barnehage, satt fra seg sykkelen og tar seg en pust i bakken:

Peder Horgen bruker parken

Peder Horgen bruker parken ofte. I dag tenker han over livet

Farlig transport

Brødrene London ble holdt skjult i gartneriet. Gartneren kontaktet den tidligere politimannen Alf T. Pettersen. Han hadde mistet jobben fordi han ikke ville innordne seg «den nye tid». Han var godt kjent i grenseområdene.

Reidar Larsen var inspektør i transportformidlingen og hadde kontroll over 180 lastebiler og god oversikt over sjåførene.

Carl Frediksens transport

Sammen med Pettersens kone Gerd, startet Syversen, Pettersen og Larsen det som skulle bli Carl Fredriksens transport. I løpet av seks uker vinteren 1942 -43 ble om lag 1000 personer, halvparten jøder, reddet over til Sverige.

Den hemmelige transporten ble infiltrert av angivere. Ekteparet Pettersen og Reidar Larsen med kone måtte selv flykte til Sverige. Gartner Syversen ble igjen i Oslo med sin gravide kone, Klara Mathilde.

– Jeg tror mamma visste alt om pappas illegale arbeid, men hun var ikke med i motstandskampen selv, forteller Øyvind Syversen Aasheim.

Skutt i Trandumskogen

Rolf Syversen ble skutt i Trandumskogen i 1944, etter å ha blitt stoppet med illegale papirer og arrestert. Da var hans sønn Øyvind fire måneder gammel. I dag betyr parken at han føler at han kommer sin far mye nærmere.

Gartnerens sønn, Øyvind Syvertsen Aasheim

Gartnerens sønn, Øyvind Syversen Aasheim synes at parken bringer ham nærmere faren

– Jeg savnet ham alltid og vokste opp uten far. Men jeg hadde likevel en fin barndom. Mor var nok litt traumatisert etter opplevelsene under krigen, men jeg visste at far var en krigshelt, sier sønnen, Øyvind Syversen Aasheim.

Dette er et fint sted

Parken er et samarbeid mellom Snøhetta og kunstneren Victor Lind

Hvorfor den store redningsaksjonen er en ganske ukjent historie, vet han ikke. Men han synes det er på tide at historien fortelles. Faren og de andre heltene fortjener oppmerksomhet.

– Jeg tror pappa ville likt parken, men ikke all viraken. Jeg tror han var en beskjeden mann, sier sønnen.

Fordekt hilsen

Navnet «Carl Fredriksens transport» var en fordekt hilsen til kong Haakon, for Carl Fredrik var hans danske fornavn. I dag var det oldebarnet, kronprins Haakon, som åpnet minneparken «Dette er et fint sted».

– Fin park, sa Haakon

– Jeg synes det er blitt en veldig fin park som forteller en veldig spesiell historie, sa kronprins Haakon til NRK.no.

Victor Lind har laget «Dette er et fint sted» i samarbeid med Snøhetta. Parken har kostet nesten sju millioner kroner og er nå overdratt til Oslo kommune, som har finansiert den.

Lind har i sitt kunstnerskap vært opptatt av deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig. Hans kunst har de seneste årene handlet mye om at norsk politi var med å organisere massearrestasjonene av jøder i Oslo.

– Parken«Dette er et fint sted» er på en måte motsatsen til den andre historien, sier Victor Lind.

Det var ikke bare disse fire relativt ukjente heltene som sto bak Carl Fredriksens transport. Engasjementet i lokalmiljøet var stort.

– Det var mange folk, og de hadde masse hjelpere. Det som er rørende er at det er helt vanlige folk som går på gata, og når det kniper som verst gjør de bare det som må gjøres, uten å bli verken rike eller berømte, sier Victor Lind.

Se mer kunst av Victor Lind:

Kulturstrøm

  • Ber USA utvise russiske journalister og ambassadør

    Avisen Wall Street Journal ber USA utvise den russiske ambassadøren og russiske journalister, som svar på pågripelsen av deres korrespondent i Russland, ifølge nyhetsbyrået AFP.

    – En utvisning av Russlands ambassadør til USA, samt alle russiske journalister som jobber her, er det minste vi forventer, skriver avisa i en lederartikkel.

    – Timingen av arrestasjonen ser ut til å være en nøye kalkulert provokasjon for å sette USA i forlegenhet og skremme utenlandsk presse som fortsatt er til stede i Russland, heter det videre.

    Det hvite hus har fordømt fengslingen av Gershkovich og advarer amerikanske statsborgere mot å reise til Russland. Amerikanere som alt befinner seg der, oppfordres til å forlate landet.

  • Vin- og spritflasker kan få advarsler

    Alkoholbruk kan gi økt risiko for en rekke sykdommer, og regjeringen vurderer å merke alkoholholdig drikke med en advarsel.

    Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i befolkningen, og størstedelen av de helsemessige og sosiale rusproblemene i samfunnet er knyttet til alkohol, slås det fast i Folkehelsemeldingen.

    En mulig merkeordning er et av tiltakene regjeringen ser på for å redusere alkoholbruken.

    Norge har satt som mål å reduseres skadelig bruk av alkohol med 20 prosent innen 2030. Det vil være utfordrende siden Norge allerede har tatt ut en stor del av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpoliti. Ikke desto mindre vil myndighetene arbeidere videre for å nå målet, heter det i meldingen, som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram fredag.

    (NTB)