Hopp til innhold

Regnbuefarger, sløyfer og sjiraffer

Regnbuefarger har florert på Facebook den siste uka, og føyer seg til en lang liste over profilbildeaksjoner. Her er de vi husker best.

Mark Zuckerberg med regnbue-profilbilde
Foto: Facebook / Skjermdump

I forrige uke ble homofilt ekteskap gjort lovlig i samtlige amerikanske delstater, samtidig som de fikk samme rettigheter som heterofile ektepar. Dette lot seg godt merke på Facebook hvor millioner av medlemmer la til et regnbuefilter på profilbildet sitt for å vise sin støtte og samhold til homofile og lesbiske.

Ifølge nettstedet Out forandret rundt 26 millioner Facebook-medlemmer verden over profilbildet sitt.

Dette er derimot ikke den eneste profilbildeaksjonen som dominert Facebook-strømmen i nyere tid.

– Mange rister nok på hodet, men jeg tenker at dette er en fin form for aksjonisme de fleste kan bli med på. Det er litt som å gå i tog bare man gjør det på internett, sier Petter Bae Brandtzæg, forsker på sosiale medier og nettsamfunn ved SINTEF.

  • Homofiles rettigheter

Marriage Equality

Dette tegnet er forløperen til regnbuefargene, og var for å vise din støtte til homofile og lesbiske i deres kamp mot å kunne gifte seg.

Foto: Skjermdump Twitter

I mars for to år siden var det en periode hvor en rød bakgrunn med et «er lik»-tegn inntok profilbildene til folk. Dette var forløperen til helgens regnbuefarger, og var et symbol på de homofiles kamp for å få lov til og gifte seg.

Skuespiller George Takeis profilbilde fikk blant annet i april 2013 over 40.000 likes. Facebook hevdet selv at nesten tre millioner amerikanere forbandet profilbilde i den perioden.

  • Oslo Love

Oslo Love

Navnet Oslo med et hjerte ble brukt av tusenvis av nordmenn etter terroraksjonen 22. juli i 2011.

Foto: Skjermdump Twitter

I Norge hadde vi også i tiden etter terroraksjonen mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i 2011 vår egen profilbildeaksjon. Tusenvis av nordmenn forandret profilbildet sitt til en logo av Oslo med hjerte.

Flere la også til et norsk flagg på bildet sitt.

  • Charlie Hebdo

Je suis Charlie

Tolv personer ble drept under terroraksjonen mot satiremagasinet Charlie Hebdo. Dette bildet dukket opp på Facebook i tida etter.

Foto: Skjermdump Twitter

I januar i år dukket en annen profilbilde-aksjon opp på sosiale medier. Terroraksjonen mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, førte til at teksten «Je suis Charlie», eller «Jeg er Charlie», dominerte profilbildene.

  • James Foley

James Foley

Mange byttet profilbilde til et helt sort et i tida etter James Foley ble henrettet av Den islamske stat.

Foto: Skjermdump Twitter

Etter at den amerikanske journalisten James Foley ble henrettet av terrororganisasjonen IS («Den islamske stat»), begynte folk å bytte til helt sorte profilbilder.

Dette var spesielt vanlig blant journalister for å vise sin støtte.

  • Brystkreft

Rosa Sløyfe

Flere har også byttet til dette profilbilde for å sette fokus på kampen mot brystkreft.

Foto: SKjermdump Twitter

Mange kvinner har flere ganger byttet profilbilde til en rosa sløyfe for å sette fokus på kampen mot brystkreft.

  • Sjiraff-utfordringen

Sjiraff

Svarte du feil på en spesifikk gåte tilsendt av en venn, måtte du bruke en sjiraff som profilbilde i tre dager.

Foto: Jens Meyer / Ap

Alle profilbildeaksjoner er heller ikke like seriøse. For to år siden brukte flere et bilde av en sjiraff som profilbilde. Rett og slett fordi de svarte feil på en gåte de mottok av en venn på Facebook.

Gåten lød slik:

«Klokka er 03:00. Det ringer på døren og du våkner. De uventede gjestene er foreldrene dine, og de er der for frokost. Du har jordbærsyltetøy, honning, vin, brød og ost. Hva er det første du åpner?»

Alle andre svar enn «øynene» eller «døra», gjorde at du måtte ha en sjiraff som profilbilde i tre dager.

Les også: Dette bør ikke voksne gjøre på Facebook

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.