Hopp til innhold

Metropolitan og Guggenheim

Som avslutning på Kunstreisens serie om New York og amerikansk kunst besøker vi både en klassisk museumsbastion og et åndens spiralbygg.

Guggenheimmuseets karakteristiske spriralinteriør

Guggenheimmuseets karakteristiske interiør.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

På hjørnet av 5th Avenue og 89ende gate litt inn i Central Park ligger en gedigen klassisk bygning, Metropolitan Museum of Art. Dette er et av verdens største museer med rundt 3.3 millioner objekter fordelt kronologisk fra de eldste tider frem til i dag.

Metropolitanmuseets klassiske fasade
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Klassiske samlinger

Vi kan velge å se egyptiske avdelingen, gresk og romersk antikk eller den store middelaldersamlingen. Selv om det viktigste fra sistnevnte epoke er flyttet til The Cloisters lenger nord på Manhattan. Og ikke minst har Metropolitanmuseet store samlinger europeisk skulptur og maleri fra renessanse, barokk, klassisisme og helt frem til vår tid.

En sjelden Vermeer i Metropolitan.

En vakker Vermeer er bare et av klenodiene i Metropolitanmuseet.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Lite amerikansk kunst

Amerikansk kunst finner vi imidlertid lite av. For som vi husker fra vårt program om Whitneymuseet, fikk Gertrude Whitney avslag da hun i 1929 tilbød Metropolitanmuseet sin samling med 500 malerier av amerikanske kunstnere. Her finner derimot all den kunsten museumsledelsen før siste krig mente var den gode kunsten som den amerikanske skulle måle seg mot. Den kanoniske kunsten som skulle være forbilde for den hjemlige. Dermed avspeiler også museet den oppfatning som var rådende under modernismen, nemlig at det først var etter annen verdenskrig at Amerika kunne regnes med som kunstnasjon.

Gammeldags men pedagogisk

Danbolt og Skurtveit foran El Greco i Metropolitan

Professor og programleder foran El Greco.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

I vår lange programserie har vi forsøkt å vise at dette bare er en seiglivet myte. Metropolitan er altså et gammeldags, kronologisk og derfor pedagogisk oppbygget museum med gode verk av de store europeiske mestre, fra antikken og Egypt. Man finner altså de samme mestre og epoker som i europeiske museer, mens nasjonens egen kultur er fraværende.

Salongkunst og kunstindustri

En form for nytenking i sine innkjøp har det likevel vært, ettersom dette er et av de få museer i verden - Musée d’Orsay i Paris er et annet – hvor vi finner fransk salongkunst. Altså den kunsten som modernistene Manet, Monet, Cezanne, Van Gogh og flere andre reagerte mot med sine nye kunstuttrykk.

På Metropolitan finner vi også kunstindustri i form av hele rom fra ulike epoker (perioderom), ofte innkjøpt fra 1800-tallets Europa.

Guggenheims baronesse

Den styrtrike Solomon Guggenheim hadde, som mange andre nyrike amerikanere, også bygget seg opp en stor kunstsamling med verk av gamle mestre. Det var tryggest. Men så traff han baronesse Hilla Rebay von Ehrenwiesen som overtalte ham til å satse på den aller nyeste innen kunsten, den abstrakte.

Med sin antroposofiske orientering, så hun på Kandinsky og hans like som kunstnere som var på vandring vekk fra det materielle over til en åndelig dimensjon i kunsten. Dette var utgangspunktet for den form det berømte Guggenheimmuseet i New York skulle få.

En åndelig spiral

Samarbeidet med arkitekten Frank Lloyd Wright var upåklagelig, og bygget, et erkjennelsens tårn, kunne åpnes i oktober 1959, et halvt år etter arkitektens død.

Fra foajeen ser vi en lang spiralgang med en stor kuppel over. Her skulle man ha tid og tålmodighet. Man skulle ”klatre” seg høyere og høyere og innta en stadig vanskeligere kunst. Den opprinnelige opphenging gikk derfor fra det figurative nederst og i spiral oppover mot en stadig større grad av abstraksjon. Bildene hang lavt og var ledsaget av musikk fra de små salene man kan gå inn i innenfor den synlige spiralgangen.

Fortauet utenfor Guggenheimmuseet

Allerede på fortauet utenfor, blir man forberedt på museets sirkler.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kunst og musikk

Kandinsky var selvsagt ledsaget av sin venn og ”tankefrende” Arnold Schönbergs musikk. Samsvar mellom kunst og musikk var vesentlig for Hilla Rebay. Og hun foretrakk langt mer Kandinsky enn for eksempel Picasso og Braque som hun mente var for figurativ og ikke hadde tatt steget over i det åndelige i kunsten.

Besøker man Guggenheimmuseet idag er det dessverre ikke mye å spore av baronessens tankegang i utstillingene. Ikke desto mindre er den er viktig å ha i bakhodet.

Amerikaserien er slutt

Med dette programmet setter vi en foreløpig strek for vår serie om New York og Amerikansk kunst. Vi har imidlertid programmer på lager fra både Frick Collection, Morgan Library, Neue Galerie og enkeltverk fra The Cloisters. Vi tar riktignok med våre anbefalinger om New Yorks kirker og MoMAs mest moderne avdeling i Queens. Steder vi også gjerne skulle fortalt mye mer om.

Men akkurat nå må New York vike for Paris som er vårt reisemål i neste utgave av Kunstreisen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober