Hopp til innhold

Marcusplassen i Venezia

Marcusplassen er den eneste plassen i Venezia som heter ”piazza”. Her opplever vi både folkeliv, musikk og atmosfære. Men hvor mange kjenner historien til plassen og bygningene rundt?

Marcusplassen mot kirken
Foto: Nina Skurtveit / NRK

De andre plassene i Venezia må nøye seg med å bli kalt campo eller lignende. Piazettaen er den litt mindre plassen foran Dogepalasset. Mens Marcusplassen altså er byens eneste "piazza". Der duene konkurrerer med tre forførende salongorkestre om folks oppmerksomhet.

Orkester utenfor Café Florian
Foto: Nina skurtveit / NRK

Den første plassen

Fra 800-tallet da man bygget den første Marcuskirken og Dogepalasset, var det bare en liten plass foran kirken. Da lå enda en kirke her og en stor kjøkkenhage. Men på slutten av 1100-tallet bestemte den berømte dogen Sebastiano Ziani at det skulle lages en større plass her. Til pavens forargelse rev man kirken, og både kjøkkenhagen og en kanal ble fjernet.

I sør lå et hospital, og på nordsiden kom et nytt bygg. Paven ble blidgjort da man mot vest bygget en ny kirke. Bortsett fra at arealet er det samme som i dag, vet man ikke hvordan denne første plassen så ut. Marcusplassen var da et samlingssted og et torg for all slags handel som senere ble flyttet til Rialto. Etter hvert ble plassen brukt til prosesjoner, maskeball, karneval. Som i dag ble det et spradested for byens egne innbyggere og tilreisende.

Nordsidens bygg

Byggingen av det vi nå ser rundt oss av bygninger startet på slutten av 1400-tallet. Først det gamle prokuratorpalasset på nordsiden, en lang arkaderekke med forretninger bak. I annen og tredje etasje har det buer. Det hele tegnet av arkitektene Bartolomeo Buon, Pietro Lombardo og Jacobo Sansovino. Her var kontorene til de ni prokuratorene som sørget for San Marco-kirken.

Marcusplassen mot nord

Den gamle prokuratorbygningen etter en uværsnatt.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Klokketårnet

Mauro Codussi tegnet klokketårnet øverst mot kirken som sto ferdig i 1499. Øverst ser vi to maurere som slår på en kjempeklokke. Under der er Marcusløven på bakgrunn av blått og stjerner. Under der sitter Maria med barnet på en liten balkong, over et astronomisk ur. Og aller nederst finner vi porten som fører til Rialto.

Byggene sør og vest

I 1580 rev man hospitalet på nordsiden og fikk bygget Vincenzo Scamozzis nye prokuratorbygg , fullført av Longhena i 1640. Her med forbilder fra Roma. Akkurat som i Colosseum har man her nederst dorisk søyleorden, med jonisk i midten og korintisk øverst. Altså tung, lettere og øverst lettest. Bygget som lukker plassen mot vest ble tegnet av Giuseppe Maria Soli på oppdrag fra Napoleon. Det var han som i 1810 fikk revet kirken for å få orden på plassen.

Campamile og loggia

I hjørnet mellom Marcuskatedralen og loggiaen som vender mot Dogepalasset og Piazettaen, står det høye klokketårnet fra 1100-tallet med påbygg i renessanse. Litt i veien, vil mange si. Men med sin høyde kronet av en forgylte engel, hadde den også en funksjon som fyrtårn.

San Marco

Selve smykket er jo kirken San Marco som lukker plassen mot øst. Med sine kupler og spir og en fasade med skulpturer og fargerike mosaikker viser den tydelig Venezias kontakter mot Bysants. Men Marcuskirken ser vi nærmere på i neste ukes utgave av Kunstreisen!

Programmer fra Venezia

Ukens program om Marcusplassen er nemlig det første i vår lange serie fra Venezia med programmer om San Marco, Pala d'Oro, San Rocco, Accademia, flere kirker, laguneøyene Torcello, Burano og Murano og mye mer. Steder og kunstverk vi opplevde på vår reise med noen av våre P2-lyttere i september.

Om dere som reiste med oss har fotografiske blinkskudd som dere ønsker å dele med andre her på nettsiden, send dem tilkunstreisen@nrk.no

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober