Mens han var konge utarbeidet han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han hadde til hensikt å skape et rettsfellesskap for hele riket.
Magnus 6 Lagabøte, 1238-1280. Konge 1263-1280 Sønn av Håkon 4 Håkonsson og Margrete Skulesdatter.
Magnus var glad i pomp og prakt. Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
Den milde kongen
Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum, som skottene imidlertid sluttet å betale etter bare få år.
Konflikt med kirken
Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
Magnus Lagabøte døde i 1280, bare 42 år gammel. Han sies å være den første som regjerte som enekonge i Norge uten misunnelse fra noen.
Innslaget ble laget av Thor Henry Bjor, og sendt i Norgesglasset 14.07.05.
Se også: Norges kongerekke
Illustrasjonen i ingressen er en illuminasjonen fra lovskriftet Codex Hardenbergianus fra 1300-tallet som viser Magnus Lagabøte som overrekker Landsloven til folket. Illustrasjonen er utlånt av Universitetsbiblioteket i Trondheim (Gunnerusbiblioteket).
Norgesglasset NRK P1