Musikknytts kommentator Arne Kristian Gansmo sier det er på tide å skifte fokus. Foto: Stian Fjelldal, nrk.no/musikk.
Kommentar av Arne Kristian Gansmo, Musikknytt NRK P1.
Danmark har Europas tøffeste åndsverklov. Ikke noe annet sted i Europa er opphavsmennene bedre beskyttet. Advokatene i Antipiratgruppen her til nå sendt ut over 1.000 erstatningskrav til dansker de mener har kopiert musikk eller filmer ulovlig. Kravene går fra noen tusen kroner opp til 1,3 millioner.
Vanlige folk
Dette er krav som rettes mot privatpersoner. De fleste betaler for å få saken ut av verden. Kun de mest ressurssterke bestrider kravet, og går til advokat, med den følge at erstatningskravet fordunster.
Det er deilige å være opphavsmann – i Danmark.
Men selv her har de ikke kunne mane fram et forbud mot å kopiere musikk fra cd-plater med kopisperre man selv har kjøpt, slik at man kan spille av musikken på mp3-spilleren sin. Det mente det norske kulturdepartementet burde være forbudt, under henvisning til EU. Danmark er med i EU, men selv ikke forbrukerforkjemperne har hørt snakk om et slikt forbud i det dejlige land. Noe slikt ville blitt skandale, er den umiddelbare reaksjonen når de hører om Svarstad Hauglands påfunn.
Skandale
Og skandale ble det jo også da regjeringen la fram sin proposisjon. Forslaget var så lettfattelig urimelig at selv tabloidavisene skrev om saken. Dermed var hensikten oppnådd. Støyen ble så sterk at media og politikere helt overså de virkelig viktige forslagene i loven.
De forslagene som tar rettigheter fra forbrukere og opphavsmenn og gir til eierne av teknolgi og plateselskaper. Den utstrakte beskyttelsen av drm-teknologien, som skal styre rettigheter og betalinger binder låtskriverne til multinasjonalse selskaper og den måten de foretrekker å selge musikk på.
En annen ting er at disse selskapene nå har lovlig adgang til forbrukernes privatsfærer. Ingen pc eller mp3-spiller er lenger fredet.
Ikke bare i prinsippet, men i praksis. Slik som vi ser i Danmark.
Raske endringer
Forrige gang loven om opphavsrett til åndsverk med vidare ble endret var 9. januar 1998. Denne gangen må det gå kortere tid enn sju og et halvt år til neste endring. Ikke bare på grunn av den rivende utviklingen av musikkbrukerteknologien som presser fram behov for lovendringer.
Det som først ogr fremst gjør at loven må justeres ganske snart er aktørene. En ting er om vi forbruker vil dempe den ulovlige fildelingen, nå som musikkindustrien omsider har fått ut fingern og klarer å tilby musikk via via internett og mobiltelefon. Og det til priser som nærmer seg det folk synes er rimelig.
Men det store spørsmålet blir om opphavsmennene og deres representanter klarer å besinne seg, og konsentrerer seg om de virkelige grove sakene i stedet for å rettsforfølge guttevalpene på soverommet. Slik at vi ikke får amerikanske tilstander.