Hopp til innhold

–Hun var et forbilde og inspirator

Lucy Smith er død, 78 år gammel. Hun var Norges første kvinnelige professor i juss.

Lucy Smith

Lucy Smith

Foto: UiO/ Steinar Hafto Myre

– Hun var en inspirasjon og forbilde for yngre kvinnelige forskere. Hun var en aktet kollega og populær lærer, sier dekan for juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver til NRK.no.

Arkivbilde av Hans Petter Graver

Hans Petter Graver, dekan for juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Smith var professor i barnerett ved Universitetet i Oslo (UiO), og ble utnevnt til jussprofessor i 1987. I 1992 ble hun valgt til rektor for UiO.

Med henne er en pioner gått bort. Det var likevel som overdommer i det populære NRK-programmet «Kvitt eller dobbelt» hun ble kjent for det store publikum på 1980-tallet.

Mange kjente henne også som en ivrig syklist. Den flotte damen visste å holde seg i form, var en ivrig hverdagssyklist og syklet også Styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo to ganger.

For hele familien Smith gjaldt mottoet «ut på tur.» – Vi har vært en familie som så til de grader har bedrevet fysisk aktivitet, slo hennes mann Carsten Smith fast i et intervju med Aftenposten.

Sprengte grenser

Lucy Smith giftet seg med juristen Carsten Smith i 1958. Han ble senere høyesterettsjustitiarius. De to fikk tre døtre, alle er blitt jurister.

Den gang Lucy Smith begynte å studere juss var hun eneste kvinne på sitt kull. Siden fortsatt hun å sprenge grenser. Som første kvinne tok hun i 1981 juridisk doktorgrad og i 1987 ble hun Norges første kvinnelige jussprofessor. I 1993 tok Lucy Smith over som rektor ved Universitetet i Oslo.

Om hvordan hun ble tatt imot på mennenes enemerker, svarte hun i et intervju med Vårt Land i mars 2013:
– Stort sett har nye kolleger hilst meg hjertelig velkommen, men jeg har også møtt skepsis.

Særlig de første årene jeg påtok meg styreverv i tunge selskaper i næringslivet. Som eneste kvinne i slike miljøer kunne jeg iblant bli utsatt for såkalte hersketeknikker.

Barnerett

I begynnelsen av 1970-årene var hun med og etablere kvinnerett som eget fagområde, og var også en av pionerene i faget barnerett. Hennes doktoravhandling «Foreldremyndighet og barnerett» tar for seg grunnleggende spørsmål i forholdet mellom foreldre og barn.

I 2003 ble Lucy Smith medlem av FNs barnekomité. Samme år fikk hun UNICEFS ærespris.

Generalsekretær i Røde Kors, Tove R. Wang

Generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna

Foto: FameFotografene / Redd Barna

I dag skulle hun ha fått en nasjonal barnerettighetspris av Redd Barna.

– Lucy Smith var den fremste forkjemper i Norge for barn og barns rettigheter. Med sin tunge juridiske bakgrunn og forskning rundt temaet, har hun i flere tiår stått på for barns rettigheter både i Norge og internasjonalt. Våre tanker går i dag til hennes familie, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna til NTB.

Smith har også ledet utvalget som utformet børsloven (1985), og hun har publisert vitenskapelige arbeider innen børs- og verdipapirrett.

I 1995 ble hun hedret med St. Olavs Orden, og i 2001 ble hun Kommendör Första Klassen av Kungliga Nordstjärneorden for sin innsats innenfor nordisk og norsk-svensk universitetssamarbeid.

Hun var dessuten æresdoktor ved Københavns Universitet, og ble i 1990 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Smith har også har hatt en rekke styreverv i norsk kultur- og næringsliv.

Sykkel

Om hva hun er mest stolt av i livet, svarte hun slik i et intervju med Vårt Land:
– Mine bidrag for å fremme barns rettigheter er jeg stolt av. Først og fremst her hjemme, men også internasjonalt gjennom arbeidet for FNs barnekomité. Og sykkelen da. Jeg har syklet Trondheim-Oslo to ganger og ville fortsatt om ikke kreftsykdommen hadde stoppet meg. En bragd som gjør meg glad.

Lucy Smith døde tirsdag 27. august, 78 år gammel.

Kulturstrøm

  • Amnesty: Facebook bidro til hatytringer mot rohingyaene i Myanmar

    Facebook bør betale oppreisning til de hundretusenvis av rohingyaene som ble tvunget på flukt i Myanmar i 2017.

    I en fersk rapport skriver menneskerettsgruppa at Facebooks algoritmer bidro til spredning av hatefulle ytringer mot den stort sett muslimske minoriteten.

    – I 2017 ble hundretusenvis av rohingyaer drept, torturert, voldtatt og fordrevet som del av den etniske rensingen som Myanmars sikkerhetsstyrker bedrev. I månedene og årene som ledet fram til grusomhetene, bidro Facebooks algoritmer til å intensivere hatstormen mot rohingyafolket, som igjen bidro til den omfattende voldsbruken, sier generalsekretær Agnès Callamard i Amnesty International i en pressemelding.

    Amnesty skriver i rapporten at mange rohingyaer forsøkte å si fra, men at dette ikke nyttet. Dette «tillot at disse hatefulle narrativene fikk spredt seg og nådde nye publikum i Myanmar».

    Nesten 750.000 rohingyaer krysset grensen til nabolandet Bangladesh i 2017 etter at Myanmar satte i gang et militært angrep mot folkegruppen, som endte med at et ukjent antall rohingyaer ble drept og torturert. FN har omtalt angrepet som et «skoleeksempel på etnisk rensing».

    Det pågår tre søksmål mot Facebook og moderselskapet Meta fra rohingya-grupper i henholdsvis USA, Storbritannia og i OECD-gruppa, etter dens retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift.

    I det amerikanske søksmålet krever en gruppe rohingya-flyktninger 150 milliarder dollar i erstatning.

    (NTB)

    En kvinne med to barn flykter over elven Nef fra Myanmar til Bangladesh.
    Foto: Bernat Armangue / AP
  • Rapperen Coolio er død

    Den amerikanske rapperen Coolio døde i Los Angeles, muligens av hjerteinfarkt, opplyser manageren hans til nettstedet TMZ. Han forteller at 59 år gamle Coolio var på besøk hos en venn og ble funnet livløs på gulvet etter å ha gått på toalettet. Ingen offisiell dødsårsak er kjent.

    Coolio, med døpenavnet Artis Leon Ivey jr., gjorde stor suksess med låten «Gangsta's Paradise» på 90-tallet, skriver NTB.

    Coolio fotografert 7. august 2022
    Foto: Rob Grabowski / AP